Krystallkraft

av Lawrence E. Jerome

Pyramidekraften er på vei ut; i stedet kommer krystallenes vidunderlige krefter: man plukker av seg de små pyramidene, og henger heller på seg krystaller …
Det er derfor på tide å se nærmere på disse krystallene, og vi bringer her en interessant artikkel av en kjent forfatter, Lawrence E. Jerome.

Ville du like å øke dine psykiske ferdigheter, forbedre din evne til astral projeksjon, bli i stand til å helbrede deg selv og dine nærmeste? Eller er du interessert i å gjøre din astrologiske talismann mer kraftfull og effektiv, eller kanskje forlenge rekkevidden av dine bønner og gode tanker? Alt dette og mye, mye mer er mulig, dersom vi skal tro på tilhengerne av ‘krystall-kraft’, eller ‘krystallarbeide’, som det også kalles.

Krystaller har lenge vært assosiert med psykiske kunster. Det finnes et merkelig ‘psykisk marked’ uten juvelboder som selger krystaller og dyre krystallsmykker, men i stedet krystaller og ‘krystall-kraft’. I de senere år har prisene på kvarts-krystaller blitt firedoblet, og likevel er etterspørselen så stor at leverandørene har vanskelig for å skaffe nok. Hvorfor? Hva er det med krystall – spesielt kvarts, det mest vanlig forekommende mineralet på jorden som gjør den så verdifull for mystikere og psykiske helbredere?

Da jeg gikk med på å skrive denne artikkelen trodde jeg at mine to universiteteksamener i Materials Science, som inkluderer en hel del om krystaller og krystallografi, ville være tilstrekkelig til å forstå hva all denne ‘krystallkraften’ gikk ut på. Lite visste jeg da at dette området skulle kreve alle mine år med oppsamling av viten vedrørende gammel magi,. shamanisme, yoga, astrologi, psykisk healing og det paranormale!

Nøklen til å forstå ‘krystallkraft’ ligger ikke i å forstå de fysiske og elektriske egenskapene hos krystallene selv, men snarere i det å forstå terminologien og tankeprosessene hos dem som støtter den gamle praksisen å ‘arbeide’ med krystaller. De energiene og ‘kreftene de påstår å benytte og fange inn i krystaller har intet å gjøre med venlig elektromagnetisme, kjemiske eller andre energier som vi vanlige mennesker er kjent med. Nei, energiene er assosiert med ‘krystall-krefter’ som ligger på et høyere astralt plan, og bare de som er på ‘bølgelengde’ med astralplanet kan følge ‘energienehos krystallkraften’.

Kort sagt, vi som ville ønske å få fatt på noe solid, noe demonstrerbart som vi kan teste og benytte, er ille ute når det gjelder ‘krystallkraft’. Tilhengernes påstander er så utsvevende og så infiltrert i all øvrig mystikk, at det er vanskelig å finne en enkelt påstand som en solid og ærlig skeptiker ville anse som testbar. Ta f.eks. den påstanden at et objekt plassert under en ‘korrekt ladet’ krystall selv vil bli ladet med ‘energi’. Hva slags ‘energi’? Kan vi måle den? Kan vi se noen form for observerbar forandring ved objektet, eller kan vi teste for å se om objektet er blitt mer nyttig? Hvis dette lyder litt som ‘pyramide-energi’, så har du rett. Husk påstanden om at et barberblad blir skapt når det legges under en pyramide. Likevel, alle objektive tester til tross, man har ikke funnet en eneste forskjell på vanlige barberblad og pyramide-blad. Et virkelig skarpt og lengevarende barberblad ble laget av metallurgisk vitenskap og introdusert som et blad av rustfritt stål, ikke av ‘pyramidekraft’!

Idag er ‘pyramidekraften’ av moten, mens ‘krystallkraften’ er in, men de har begge en meget lang historie. I en overraskende klar og objektiv artikkel bragte Fate Magazine nylig et innslag av Ron Bodoh, ‘Quartz: Gem and Legend’ (mai 1986, 5. 78-81) som belyser den lange og fargerike historien om kvarts-krystall. Ikke overraskende, krystaller ‘ble lovprist av forfedrene som kraftfulle klenodier, med legende og visjonære egenskaper.’ Forfedrene så på kvarts som en form for is, som hadde fått sin enorme hardhet fra intens kulde. Grekerne brukte ordet is om kvarts, og ordet krystall kommer fra det greske crystallos = klar is.

Grekerne utnyttet de fysiske egenskapene hos kvartsen til lysbryting og laget forstørrelsesglass, slik at de ved hjelp av sollyset kunne tenne rituelle bål, og ifølge Pliny – tette (lukke) sår. Fate-artikkelen antyder at de egyptiske pyramidene en gang var dekket av kvarts, og nevner at mange gamle sivilisasjoner utvant og benyttet kvarts både for kunstneriske og praktiske formål. Amerikanske indianere lot til å ha kommet nærmest til den moderne ‘krystallkrafteri’, i det de plasserte kvartskrystaller på øyelokkene for å øke klarheten i drømmer og visjoner. Rimelig nok dukket den velkjente krystallkulen opp tidlig på den globale scenen, og den er funnet i kulturer som spenner fra aztecerne til babylonerne, fra persierne til kineserne.

Det er et faktum at ‘krystallkraft’ er nær knyttet til krystall-titting. Disse som skuer i krystall påstår å kunne se visjoner og bilder inne i krystallene, og sågar i glasskuler. Først ‘ser’ de, noe tåkeaktig inne i kulen, så kommer et bilde til syne eller at det forandrer seg. Og selvfølgelig – hvis man stirrer med blikket fiksert på et enkelt punkt, vil dette som regel avstedkomme visse former for visuelle mønstre. Tilføy så ønsker, autosuggesjon, og/eller ubevisste projeksjoner, og det er ikke vanskelig å forstå hvordan krystall-tittere snart kan ‘se’ et bilde av et eller annet slag, på samme måten som praktikanter av automatisk skrift raskt lærer å produsere tydelig og leselig skrift.

Gode krystallkuler, i størrelse fra 2½ tommer til 12¾ tommer (verdens største) er lovprist av krystall-tittere for deres blå eller blå-røde farve, og spesielt for melke- eller tåkeaktige felter, som er lettere å fokusere på.

I likhet med krystall-titting, rommer ‘krystallkraften’ fokusering på krystall, men, i stedet for å fokusere på visuelle bilder konsenterer krystall-‘arbeideren’ seg om ‘energier’: tanker, bønner, magiske symboler, legende ‘krefter’, Yoga-øvelser, astrologiske talismenn, eller en hvilken som helst annen mystisk kunst eller en hvilken som helst annen hemmelig praksis som tiltrekker en krystall-‘arbeider’.

Uma Silbey’s pent skrevne og illustrerte bok, The Complete Crystal Guidebook (U-read Publications, San Francisco, 1986) sier om disse grunnleggende læresetningene hos ‘krystallkraft’: Ønsker du å kunne utføre healing? Ønsker du å styrke dine meditasjoner, dine forsikringer og/eller tanker? Du kan tilføre kroppen energi og ballansere energiene. Du kan utvikle en rekke psykiske ferdigheter, inklusive clairvoyance, clairaudience, og reise i astrale eller mentale plan. Du kan benytte krystall til å forandre mange uønskede omstendigheter i ditt liv og skape nye … Du kan møte veiledere og vesener fra andre dimensjoner og avdekke ESP-ferdigheter’.

For noen beskjedne påstander. Hvorfor ikke tilføye skapelse av verdensfred, eliminere maktmisbruk og sult, og – bare for moro skyld – rense milijøet? En krystall-tilhenger ble sitert i New York Times: “New York ville bli et mer fredelig sted dersom alle mennesker bar en klar kvartskrystall over solar plexus.” Det er nok ingen tvil om at New York ville bli et mer fredfullt sted dersom alle gikk omkring med en krystall og tenkte ‘fred’. Fortell det til en voldsforbryter.

Seriøst ‘krystall-arbeide’ rommer mye mer enn bare det å stirre på et stykke klar stein eller sove med puten full av magiske stener. For det første må du lære hvordan du ‘sentrerer’ deg selv, en yoga-lignende øvelse beskrevet av Uma som ‘den tilstanden hvor du er nettopp deg selv. Heller enn å justere deg selv til å være dette eller hint, hva eller hvem, er der en følelse av å være her akkurat nå… Når du er sentrert, oppstår en følelse av å være samlet om ditt sentrum, snarere enn å være spredt.” Deretter må du ‘jorde’ deg, for å tillate ‘energistrømmen fra jorden å flyte gjennom fotsålene og opp igjennom kroppen. Den kan så bli koblet til energier som strømmer fra himmelen, gjennom issen og ned igjennom kroppen. Denne koblingen mellom energier fra ‘himlene’ og ‘jorden’ skaper den rette ballanse for å utføre ‘krystallarbeide’.

Så snart du er ‘sentrert’ og ‘jordet’ må krystallen ‘klares’ ved at den begraves i jorden (ikke slipp ut hunden!), etter først å ha dyppet den i salt- eller ferskvann, eller ganske enkelt ved å ha ‘tenkt’ den klar. Hvordan kan du så vite at en krystall er ‘klar’? Det er enkelt: Den ser klarere ut!

Til slutt er du klar til å ‘programere’ din krystall, ved å ‘lukke inn’ i den dine intensjoner (bønner, tanker, eller magiske ‘energier’). Etter å ha senterert deg selv mens du holder krystallen, skal du puste inn og så puste kraftik ut gjennom munnen… som om du ville blåse dine tanker inn i krystallen. Fortsett denne prosessen til du føler deg tilfreds og sikker på at du nå har fylt krystallen med dine intensjoner.’

Ville det ikke være hyggelig dersom man like lett kunne programmere en computer – bare ‘blåse’ programmet inn i den! Men beklageligvis er den virkelige verden ikke så enkel, i alle fall ikke for hardkokte skeptikere. Hardt arbeide og forankring i universets fysiske ‘regler’ er fremdeles foretrukket når det gjelder å programmere en computer, eller utføre et annet prosjekt fra det å gjøre rent i huset til å få et lovforslag godkjent av kongresssen. ‘Krystallkraft’ later til å være dominert av ønsketenkning. Vel kan Yoga-øvelser kanskje bidra til å gjøre noen mer avslappet, men jeg er redd for at all ‘krystall-arbeide’ ut over dette bare vil føre praktikanten inn i selvbedrag og fremmedfølelse overfor den virkelige verden.

Stort sett er ‘krystall-kraft’ harmløs; de som steller med den kan tross alt ikke utrette noe i realitetenes verden (bortsett fra å selge krystallbiter til skyhøye priser) – men jeg vil sette spørsmålstegn ved de psykologiske effektene slikt selvbedrag kan ha på folks mentale status og stabilitet, da særlig disse som allerede er en smule uballanserte og griper etter magiske halmstrå i den hensikt å oppnå en forankring i denne vår innviklede verden.

Walt Disney’s søndagskveld-film “The Young Houdini” er en aktuell sak: Houdini som tenåring teleporterer seg ut av en fallende kasse ved hjelp ‘krystallkraft’ skaffet til veie av den mystiske stumme inderen Gray Wolf. Og sågar den voksne Houdini er portrettert med magiske krystaller, som gjør ham i stand til å unnslippe fra hans berømte kinesiske vanntortur-kammer. Et slikt portrett gjør den virkelig Houdini stor urett. Houdini studerte hardt, arbeidet hardt og trenet hardt, for fysisk å kunne mestre sine mange nummer med farlige unnslippninger. Ingen magi, ingen mystisisme, og slett ingen ‘krystallkraft’ var involvert.

© Lawrence E. Jerome
Kilde: NIVFO bulletin 1988, nr. 4/5