af Per Brøyn

1980-årene begynner å bli skremmende lik 1930-årene på nordkalotten. Også den gangen opptrådte det mystiske flyvende genstander som myndighetene ikke kunne identifisere, “Spøkelsesfly”, “mystiske fly” og “flyvende X” ble de kalt. Andre kalte dem rett ut for spionfly. Men hva spionerte de på? Det at man har fantasert om “spøkelsesfly” i flymaskinens barndom, er kanskje ikke så rart fordi man i århundreder har snakket om “spøkelsesskip”, blant hvilke “Den flyvende hollender” er den mest kjente.

Folk har sett denne svartkledte skipperen på alle sju hav der han har stått og stirret været imot til rors på sin skute. Da skulle det vel ikke være så rart at noen mener å ha sett “Den mystiske flyger”. Dette skjedde i Tromsø-distriktet.

De mystiske fly
De opptrådte først høsten 1933. Plutselig kunne man se enkelte ensligliggende vatn, fjorder og viker bli illuminert over hele Nordskandinavia samtidig som man hørte flydur på steder hvor det ikke var ventet at fly ville opptre. Man har antatt at det har vært fly fra andre land på uærlige tokter, og for å få drivstoff nok til tilbakereisen til et ukjent utgangspunkt, har man vært nødt til å føre med seg drivstoff ettersom flytankene var for små. Svensk politi har til en begynnelse trodd at det var spritsmuglere på ferde i tørrlagte områder. Men den norske marine har ment at det må ha foregått en slags manøver mellom utenlandske skip og fly, og funn av lysbomber har ført til den antakelse at ubåter har markert overfor flyene hvor de har befunnet seg. Men fra hvilke land har disse flyene og skipene kommet? De har opptrått i Norge, Sverige, Finland og Estland. i det sistnevnte land har et par fly måttet nødlande. Disse viste seg å være russiske. Russerne har også meldt om mystiske fly. De har kalt dem for “mystiske X”, sendt ut fra Japan.

Russland ruster opp
For å forstå utviklingen må man gå tilbake til Den 1. verdenskrig og fredsslutninga i Versailles. Her ble det bestemt at Tyskland ikke skulle ha rett til å ha noen stående hær lenger. Hva gjorde de yrkesmilitære og andre menn som hadde hentet sin lønning fra hæren og krigsindustrien? De dro til Sovjet for å bygge opp den sovjetrussiske hær!

I 1929 ble den første Femårsplanen til sovjetrusserne vedtatt. Som et ledd i denne gikk utbygginga på Kola-halvøya med diverse fly og flåtebaser. Ifølge alle russiske kilder var denne første Femårsplanen vellykket. Hvis dette stemmer, har nok de viktigste baser i nordregionen vært ferdig til bruk i 1934, og øvelse mellom båter og fly kunne settes i gang. Av disse har flåtebasen i Murmansk og Polarnoje spilt en viktig rolle. Av flyplasser har man i 1938 hatt 56 brukbart utbygd mellom Riga og de isfrie havnene i nord. Av disse har Murmansk og Polarnoje-Alexandrovsk samt Uhtua og Kantalaks vært de best utrustede.

De vestlige land har for seint vært oppmerksom på det som har skjedd i Nordregionen. Britene hadde lagt ned sitt etterretningsvesen i dette området. Tyskerne hadde ikke lov til å ha noe etterretningsvesen, men admiral Canaris hadde opprettet sit eget Abwehr på eget initiativ, slik at da Hitler og nazistene kom til makta den 30. januar 1933, hadde de et nesten ferdig utbygd etterretningsvesen som de kunne ta i bruk straks det ble meldt om mystiske flyginger i nord-området høsten 1933.

Ut fra det som her er sagt, kan man gå ut fra at de første fremmede fly – de såkalte spøkelsesfly – i nordregionen har vært sovjetrussiske. Hitler-regjeringa hadde på dette tidspunkt ikke midler til å foreta flyginger. Men de samme “spøkelsesflyene” gjorde at tyskerne ble nødt til å styrke sitt eterretningsvesen i nordregionen.

Spionsjefer blir utnevnt
Tyskland var først ute. Hitler var så vidt kommet til makta da de utnevnte en marineattaché i Stockholm ved navn Steffan til å samle alle opplysninger om alt mystisk i de nordiske land. Mannen ble tidlig identifisert som spionsjef, for ettersom Tyskland ikke hadde lov til å ha noen flåte ifølge Versaillestraktaten, og de heller ikke hadde bygd opp noen nevneverdig flåte, hvorfor skulle de da trenge en marine-attaché i Stockholm?

Når Tyskland hadde sin spionsjef, måtte også Storbritannia ha sin. De gikk mere stille i dørene og utnevnte en viss Mr. Wale til konsul i Riga, og derfra skulle han føre kontroll med spøkelsesfly over hele Norden og rapportere hjem til London. Iflg. de rapporter han har sendt kommer det frem at han mener 99% av de rapporterte tilfellene har vært reine fantasifostre. Men mere interessant er det at både tyskerne og britene hver for seg kommer fram til de samme vurderingene “at flyene – om de eksisterer – må være sovjetiske. Men så lenge at intet fly har nødlandet eller styrtet er det umulig å identifisere dem.” Men ifølge arkivene har begge parter vært flittige utklippere av det som skandinaviske aviser har skrevet om spøkelsesflyene, spesielt Oslo-avisen “Tidens Tegn”. Dermed har skandinaviske aviser vært med på å lage hysteri og ris til egen bak.

Mystiske menn
I skyggen av disse mystiske flyene dukket opp “mystiske menn”. De fleste av dem utga seg for å være geologer og de fleste av dem var av tysk herkomst. De krysset granda fra Norge til Sverige og Finland mange ganger og lot til å te seg fritt. Folk kjente dem ved navn og snakket om dem. Det var Hermann Spittel, professor Larsen i Tromsdalen, turisten og handelsreisende Benecke og kunstmaleren Hagemann, m.fl. Av disse kom Benecke tilbake i 1939 som lønnet tysk spion. Hagemann kom som general Dietls adjutant og skulle lede styrkene som var satt til å overfalle Setermoen og Bardufoss flyplass den 9. april 1940.

Blant gruppen av “mystiske menn” var også “sekkeprofetene”. Folk kalte dem så fordi de bar alle sine eiendeler i en sekk på ryggen, eller de trekte den på en kjelke. De fleste av dem var tyskere. De hevdet at de hadde forlatt sitt fedreland da nazistene kom til makta for å forkynne fordragelighet mellom nasjonene. En av dem var Johan Baptist Müller som kom bærende på et 3 meter stort trekors. Til Narvik kom han sommeren 1939 for å spå byens undergang. Folk samlet seg sjølsagt rundt ham, blant dem også Narvik-spionen med samme etternavn, Karl Johan Müller. “En høyst merkelig mann” skriver den sistnevnte i dagboka si om sin navnebror som også var tysk. Av mystiske kvinner er det visstnok kun én – “Dama med pekkøksa” Fräulein Ferkel – en mannhaftig tysk kvinnelig geolog som gikk med ei pikkøks og hakket i bergene mellom Norge og Sverige. Det var i det hele tatt svært mange mystiske geologer i Skandinavia, som muligens kunne ha en kombinert oppgave. Man snakket og skreiv i avisene om jernmalmen som var Hitlers achilleshæl i opprunstningsperioden.

Den flyvende X kommer til Nord-Norge
Det er grunn til å tru at svenske smuglerfly enten med sprit eller våpen, har operert samtidig med russiske “spionfly” seinhøsten 1933.

Den 2. januar 1934 melder avisene at “smuglerflyet” er atter observert over Mosjøen. Den 8. januar melder avisene i Stockholm at “det flyvende lys” ble observert over Nord-Sverige lørdag den 5. januar.

Den 29. januar 1934 melder dagbladet “Tromsø” at “det mystiske fly er et faktum”. Flyet var så sterkt opplyst at man kunne se føreren av flyet. Flyveren var kledd i en vindjakke og var mørkkledd. Spøkelsesflyet har vært observert en rekke steder, også over Tromsø! Folk har vært villige til å avlegge ed på det de har sett. Det ble så ille – også fordi “mystiske skip” var blitt observert i Lyngen – at den norske regjering måtte i knagre tider utnevne en ekspert på saken. Valget faller på premierløytnant Kjær, som ifølge avisene er blitt utnevnt den 26. januar 1934. Mannen er knapt kommet i arbeidet da det blir meldt at det mystiske fly har nødlandet på Fagerfjellet i Målselv den 5. februar 1934. Politimestrene fra Molde til Kirkenes er blitt pålagt å varsle Kjær straks de har observert noe uvanlig. At lensmannen i Målselv måtte varsles, har folk funnet rimelig i Fagerfjell. At politimesteren i Tromsø også ble varslet var også rimelig. Men hvem var det som vaslet “Tidens Tegn” i Oslo om “nødlandinga”, skulle fagerfjellingene gjerne ha visst, for “Tidens Tegn” var just den avisa i Skandinavia som hadde satt seg fore å løyse “de mystiske flys gåte”. Derfor ble alt det som “Tidens Tegn” skrev om saken, ikke bare sakset ut av samtlige interesserte aviser rundt om i verden, men også de mange etterretningsfolk i stormaktenes legasjoner (ambassader) har klippet ut og sendt hjem oversettelser av det “Tidens Tegn” har skrevet.

Hva som nå skjer utenlands, overlater jeg til lesernes fantasi. Men plutselig er Fagerfjell i Målselv midtpunktet for verdens interesse. Fuglelia i Fagerfjell, hvor det ikke var veg, ingen radio, kun én telefon, kommer nå i fokus. Alt som har telt av aktuelle øvrighetspersoner i svarte, grønne og blå uniformer reiser nå til Fuglelia. Folk snakker om at sjøfly har landet i Malangen, Sørreisa og Finnsnes, men det var ikke “mystiske fly”. Bygdas eneste telefon kommer nå til å stå konstant opptatt. Aviser i Oslo og Stockholm vil være de aller første som vil melde alt nytt om saken. Man har snakket om Finnsnes som en Babels forgård. Lensmannen kom. Doktoren kom Ambulanser ble gjort klar, og Tromsø sykehus var i alarmberedskap for å kunne ta imot eventuelle skadete personer uansett hvilken nasjonalitet de var. Til Fagerfjell kom det en russisktalende tolk fra Tromsø. Den eneste som ikke kom var jordmora, har bygdefolket diktet i en sang.

Hva hadde egentlig skjedd?

Artikkel 2

I min første artikkel fortalte jeg om da de russiske ubåter og fly etter all sannsynlighet begynte for første gang å operere på norsk territorium. Ut fra det man vet i dag er det grunn til å kunne gjøre følgende analyse av problemet:

Tyske militære eksperter hadde trukket over til Russland etter første verdenskrig for å bygge opp den russiske hær og bygge russiske militærbaser, hvor Kola-halvøya kom til å innta en sentral plass; spesielt etter at den første femårsplanen ble innført i 1929. For å kunne gjennomføre den, hentet Russland ingeniører og andre eksperter fra flere land – spesielt fra Tyskland. Med løfter om skyhøye inntekter dro mange menn til Sovjet for å gjøre en rask karriere mot god betaling. Dessuten satte depresjonen i den vestlige verden en stopper for kreative fantasier, mens Russland derimot ikke ble rammet av den økonomiske nedgangstida.

Da den første femårsplanen til sovjetregjeringa var i ferd med å bli avsluttet hadde forholdene snudd seg i Tyskland etter at Hitler med sin nazi-regjering hadde kommet til makta i 1933. Gjennom den begynnende krigsopprustning i Tyskland, kunne nå de tyske ekspertene vende hjem. Men samtidig var flere flyplasser og marinebaser i Nord-Russland ferdigbygget, og de første manøvre kunne settes i gang seinhøsten 1933. Men da de russiske flyene måtte krysse finsk, svensk og norsk område oppsto det angst og redsel da de mystiske fly uventet begynte å vise seg på skandinavisk område på steder hvor det ikke var flyplasser. Allerede den gang gjettet man på at det var russiske fly, men kommunistpressen harselerte over dette, og kalte dem for “spøkelsesfly”. Noe bevis på at det var sovjetiske fly hadde de skandinaviske land ikke, så lenge at ikke et av de påståtte flyene styrtet eller måtte nødlande. Da skjedde det noe:

Spøkelsesfly styrtet i Fagerfjell i Målselv
Folk vet ikke hva man skal legge mest vekt på: Spøk? Spøkelser? Spøkelsesfly? Eller fly styrtet? Hva har skjedd spør alle?

Følgende har skjedd:
Det var mandag den 5. februar 1934 om kvelden at en gruppe hestefolk fra Fagerfjell i Målselv kom fra Sørfjorden hvor det hadde vært sild å få kjøpe. Just som de kom til svingene ved Rabben og fikk Fagerfjellet midt imot, fikk de se at det lyste opp et øyeblikk i Fagerfjellet, og like etter hørte man et brak.

Det sklettet. Karene var med en gang nesten skråsikre: Det matte være et mystisk fly som avisene hadde berettet om de seineste ukene, som hadde styrtet! Her lå sikkert løysninga til gåten!

Da hver kom seg hjem til sitt, kunne en kvinne i Fuglelia fortelle at da hun var i sjulet etter ved, blåste sjådøra opp. Hun ikke bare så lyset, men hun hørte også motordur. Det var ikke veg i bygda, ingen holdt til oppå Fagerfjellet, så det måtte være noe mystisk. Det var ingen biler, traktorer eller melkemaskiner i bygda, så forstandige mennesker visste at alle lyder måtte ha en naturlig årsak. Men det var lysstolper mellom husene, og strengene mellom pleide å synge i vinden. Men det tenkte man ikke på.

Mystiske menn i sikte
Den neste dag gikk halve bygda og tittet opp mot fjellet. Da synes en av bygdas pålitelige karer, Hans Jørgensen på Rønningen, som har kikkert at han ser noen som beveger seg rundt noe som han identifiserer som en flykropp. Han forteller hva han har sett da han er på vei til Morten Mortensen, som er den eneste som har telefon i bygda. Underveis går han innom Myrlia. Der får han høre at Jentoft Østvoll og Bora i Myrlia også har sett flyet. Hans Jørgensen hadde fra sitt hjem på Rønningen sett at en eller to menn holdt på å lage en startbane på fjellet for flyet, så flyet kunne lette!

Sikker i sin sak går de til Morten Mortensen og ber ham ringe til lensmannen. Men som nevnt i artikkel 1, var det noen som også ringte til avisa “Tidens Tegn” i Oslo og dermed broderes det videre ut i den delen av verdenspressen som har et våkent øye for sånt, og Fagerfjellet blir med ett kjent utenfor Målselv.

Leiteaksjon settes i gang
Det som nå skjer er så utrulig at det kom både i vise og eventyr. Sjølsagt måtte man gå manngard opp i fjellet og i bokstavelig forstand leite med lys og lykte. Men alt de leitet, fant de ikke noe fly. Da mente de at flyet måtte ha tatt av! Teorien ble forsterket da Hans Grimstad fra Målsnes ringte og sa at et fly nettopp hadde passert Målsnes. Bardufoss flyplass var ennå bare på planleggingsstadiet. Sted etter sted har nå meldt om fly som hadde passert. Det folk har sett, er muligens pressefly med pressefolk som ville være de første til å melde om nyhetene. Men hva skulle de gjøre i Fagerfjellet når det mystiske fly hadde lettet? På nytt var pressen ikke klar over at det var nettopp de som var med å lage sensasjon, og at man gikk i en ring inntil de møtte seg sjøl i døra. Morten Mortensen var den som måtte ta imot pressefolk fordi det var han som hadde telefon. Dessuten var han den eneste som kunne engelsk i Fuglelia. “Aftenposten” engasjerte seg sterkest nest etter “Tidens Tegn”. I landsdelen var det dagbladet “Tromsø” som meldte mest om “det mystiske fly”. Ledende militære personer ble konsultert. Riiser-Larsen hevdet at om disse flyene virkelige eksisterte, så måtte de være tyske.

Hva slags fly var “spøkelsesflyene”?
Etter at jeg hadde min artikkel i norske og svenske aviser for noen år siden, kom det inn en del reaksjoner fra forskere og militære personer – spesielt fra Sverige. Konklusjonen av alt materiale er at 99% av tilfellene har vært fantasifly. Den ene prosenten som gjenstår går ut på at russiske fly har deltatt i en manøver med russiske ubåter i hemmelighet utenfor norskekysten. Men man kan ikke avvise påstander fra svensk politi om at det var spritsmuglere som hadde engasjert noen av disse flyene. Det mest sannsynlige er at begge parter har som to tyver på ett marked tilfeldigvis opptrådt i Nord-Skandinavia høsten 1933. Saken er så blitt blåst opp av pressen, og ei fjær er blitt gjort til 10 høns og kanskje enda mer.

I folkefantasien er flyene blitt iført litt “Lyn Gordon”, “Fantomet” og en “Flyvende hollender” i lufta – for ikke åsnakke om litt overtru, trua på spøkelser.

Spøkelsesflyet i fagerfjell blir komikk
Det skjedde da man skulle undersøke nærmere det flyet som var observert. “Eksperten på spøkelsesfly”, premierløytnant Erling Kjær, og de politifolkene som kom i hans følge har kanskje gått litt hardt fram da de forhørte folk. Hvis hestekarene som kom inn mot bygda ved Rabben-svingene og Magna Berntsen i Fuglelia samtidig hadde sett lyset oppe i fjellet, måtte flyet ha styrtet eller nødlandet oppe i Rambergan oppfor Storlia i Fagerfjellet. Da de ikke kunne finne rester av noe styrtet fly, var konklusjonen at da måtte det ha vært et steinsprang i fjellet. Man fant fram til en stor stein. Men hadde den flyttet seg eller vært på samme plass? Lokalkjente folk toet sine hender: Hvem er det som går rundt og måler avstanden mellom steinene oppe i ei steinur? Dessuten var snøen blitt så nedtråkket av den første redningsekspedisjonen at det var umulig å se noe vegfar etter steinen, spesielt fordi det hadde i tillegg snedd og blåst mye. Men var de fotavtrykkene man fant etter de mystiske flygerne, eller var de fra den første redningsekspedisjonen? Ingen kunne gi svar. Men hva med nødlandinga vest for Blåhumpen? Man kunne ikke finne noen spor etter fly som hadde landet og lettet. I stedet kom man fram til at “spøkelsesflyet” må ha vært en stor stein, 6 meter lang og 4 meter høg, som lå og ruvet oppå et platå. Når vinden kovet opp snøen, har kanskje folk med god fantasi funnet ut at det var mystiske menn som utførte nødvendige reparasjoner for å få flyet til å lette igjen.

Alle holdt for narr
Aviser og lokalfolk kunne med rette spørre: Når det først skulle utnevnes en ekspert på spøkelsesfly, hvorfor utnevnte regjeringa da en marineoffiser som fikk til disposisjon en egen skute? Hvorfor ikke en flyver? Svaret må være at de militære myndigheter har stolt mere på rapportene om fremmede ubåter i norsk farvann!

“Ekspertene på spøkelsesfly”, som de er blitt kalt, må utvilsomt ha vært litt irritert etter å ha blitt narret til fjells i uvær tidlig i januar måned. Dessuten måtte de skrive rapporter om saken til regjeringa.

Journalister som hadde ilt til Fagerfjell sammen med pressefotografer, må også ha følt seg lurt, for de fikk ikke annet å skrive enn reiseregninger – sjølsagt.

Fagerfjellingene har følt seg forurettet, og de kunne med god grunn hevde: Man må da i anstendighetens navn få lov til å registrere et steinras eller lynnedslag i eget fjell om det ikke skulle bli førstesidestoff i verdenspressen.

Morten Mortensen i Fuglelia, som hadde oppholdt seg i USA i mange år, var kommet til.bake til sin heimbygd hovedsakelig for å slippe det mas og jag og massehysteri som hadde utviklet seg i USA. Nå ble han gjort til midtpunktet for de samme fenomen i sitt hjem i sin gamle fjellbygd. Men det var ikke alle som så saken på samme måte. Det fortelles at en skipsreder sørpå har kalt et skip for ‘Fagerfjell”.

Men Morten Mortensen har sagt disse bevingede ord: “Om heile Fagerfjellet skulle dette ned, så skal min munn være lukket med 7 segl!”

Morten Mortensens munn er forlengst forstummet, men Fagerfjellet står der fortsatt og kan fremvise to steiner som kan betegnes som “spøkelsesfly”, “mystisk fly” eller “Flyvende X” fra flymaskinenes første tid i Nord-Norge. Kanskje bør bygdefolket ta initiativ og male de to aktuelle steinene med et av disse navn. så kommende slekter får litt føling av det som folk trudde før flyene gjorde sin entré i Nord-Norge? Det er neppe noen norske fjell som kan framvise en liknende historie.

Fagerfjell i vise og eventyr
Jeg har etter flere oppfordringer skrevet disse to artiklene fordi folk har ønsket a vite hva “spøkelsesflyene” har vært. Enda i mange år etter har folk kommet til bygda i håp om å få bekreftelse på at det virkelig var spøkelsesfly som hadde landet i Fagerfjellet. Etter min artikkel i en svensk avis fikk jeg brev fra Sveriges UFO-forening, hvor det ble antydet at det kunne ha vært ufoer på ferde! Mest oppsikt vakte det at jeg som nordmann kunne opplyse at britisk og tysk etterretningsvesen uavhengig av hverandre hadde kommet frem til at flyene forberedte sabotasjeaksjoner mot den svenske malmtransporten. Men det som virkelig har foranlediget disse to artiklene, er at bygdefolk har diktet ei vise med tonen “Blant de svarte fjell der opp i høga nord”. Denne visa må absolutt kunne betraktes en helt moderne folkevise, og den må ikke gå tapt for ettertida! Den er skrevet av folk med bare landsens folkeskole – 7 år. Den er skrevet ikke i 11. time, men klokka ett minutt på 12 før folk fikk radio i bygda! Hvorfra har de hentet inspirasjon? Skillingsviser? Tidas kabaret- og revyviser andre steder i landet? Folk var ikke bereist. Valg av tone kan tyde på at svensk rallardiktning har vært en inspirasjonskilde.

Kanskje kan denne vise brukes som ledd i en hovedfagsoppgave for en eller annen hovedfagsstudent? Kanskje kan “spøkelsesflyene” være en oppgave for en eller annen mediastudent som vil utrede hvor langt lysene og lyden fra disse mystiske fly har nådd ut i verdenspressen? Jeg vil til slutt be bygdefolket instendig om å leite fram denne visa og få den arkivert i historisk arkiv med tanke på en kommende bygdebok for Målselv! Hvis visa ikke eksisterer lenger ber jeg om at en eller annen norsklærer må få en eller annen elev fra bygda til å gå fra person til person som enda kjenner den, få den nedtegnet og sette sammen fragmentene.

Jeg har her skrevet det jeg vet om “De mystiske fly”, og sjølsagt stiller jeg min forskning til disposisjon for de som mener de kan bruke den. Men sjølsagt ber jeg om å få tilsendt kopi av visa samt eventuelle elev- og studentoppgaver. I hvert fall må historien om spøkelsesflyene komme inn i et kapitel i en framtidig “Målselv bygdebok”!

Spøkelsesflyene. Konklusjon
Spøkelsesfly har aldri eksistert på nordkalotten! De er blitt kalt så av media som har hatt i oppdrag å bagatellisere utenlandsk spionasje eller ulovlige manøvre. Ettersom også det tyske etterretningsvesen i Stockholm har kommet til samme konklusjon, er det all grunn til å tru at de til å begynne med har vært sovjetiske fly. Men disse mystiske flyene har imidlertid opptrådt i tre faser.

1. Fase: Høsten 1933 og vinteren 1934 den som er omtalt her, men som fikk slik uventet publisitet. Ingen fly har styrtet!

2. Fase: Vinteren 1936/37. Da opptrådte de over hele Skandinavia. Men både tysk og britisk etterretningsvesen har lagt stor vekt på at de har fulgt de svenske dalføre over til Norge. Begge parter har trukket inn den svenske malmeksporten over Narvik som en mulig årsak. Tyskland var så avhengig av malmeksporten over Narvik på dette tidspunkt at en sabotasje på Ofotbanen ville kunne ha stanset Hitlers krigsopprustning. Dette har man – etter hva det er bevist – vært klar over på alle hold – både i Tyskland, England og Russland. Tyskerne har sjøl gjettet på at flyene har vært ute på planleggingstokter og på leiting etter egnete sabotasjesteder. Britene har vært inne på samme tanker. Men mystiske fly har inntil Fase 3 aldri vist seg over Narvik by.

3. Fase: Vinteren 1940. Britene forberedte en fordekt invasjon i Norge, Finland og Sverige. Tyskerne planla over fall på Norge. På dette tidspunkt ble det observert fremmede fly over Narvik by.

Hvor kommer opplysningene fra?
En historiker er nødt til å oppgi kildene, men i dette tilfelle vil det føre for langt å oppgi alle de steder hvor opplysningene er hentet fra. Samling av stoff for mine artikler begynte i 1970 da jeg ved en tilfeldighet fant noen av de rapportene som de tyske spioner hadde sendt fra Nord-Norge før overfallet. De lå bevart blant svenske dokumenter. Noen av disse lot jeg publisere i aviser på egnede steder i Skandinavia samtidig som jeg oppfordret leserne som visste noe mere i tilknytning til rapportene om å ta kontakt. Folk imøtekom min anmodning samtidig som de henviste meg til andre som visste mere enn dem. Deretter fulgte studier i engelske og svenske aviser samt dagspressen for de aktuelle år. Det har vært mest interessant å merke seg at hverken det tyske eller det britiske etterretningsvesen har fulgt de nasjonale grenser i Skandinavia, men har vurdert Nordskandinavia som en enhet, hvilket kommer til uttrykk spesielt i behandlinga av de mystiske fly.

© Per Brøyn
Kilde: NIVFO bulletin 1989 nr. 1