Om romskipsteorin og andre mulige forklaringer på ufo-fenomenet

av Kolbjørn Stenødegård

Den mest kjente og populære hypotesen til en forklaring på ufo begrepet har lenge vært ven såkalte romskipshypotesen. Denne går ut på at ufo er teknologiske farkoster som kommer hit fra andre planeter i universet og med ukjente motiver overvåker de jorden og dens beboere.

Hva er et UFO? Har man noen teori om hva UFO’ene er for noe?

Dette er et grunnleggende og sentralt spørsmål som stadig vender tilbake i debatten, og mange svar er blitt utformet opp igjennom årene av både leg og lærd. I UFO-litteraturen kan man finne en rekke eksempler på slike ideer, helt fra den ene ytterligheten til den andre. Ytterlighetene har gjerne et dogmatisk preg; hvor man kun på emosjonelt grunnlag enten avviser hele fenomenet, eller nærer en blind tiltro til at vennligsinnede "brødre" fra andre planeter overvåker det som skjer og at de vil gripe inn dersom vi går for langt i retning av å tilintetgjøre oss selv med kriger og forsøpling.

Hvis man først aksepterer UFO-fenomenet som en realitet, dvs. at det bak observasjonsrapportene skjuler seg et reelt fenomen som ikke kan forklares ut fra dagens viten, melder spørsmålet om fenomenets realitetsinnhold seg, og hvilke hypoteser som kan fremsettes om dette.

Før en går videre må det imidlertid gjøres helt klart at det til dags dato ikke er lagt frem noe som helst slags materiale, som på en akseptabel måte dokumenterer tilstedeværelsen av et slikt fenomen som sådant. Snakker vi derimot om "UFO-syndromet" – de faktorer som avstedkommer UFO-rapporter, manges tiltrekning av historier og forestillinger omkring disse tingene, de sosiale og psykologiske aspektene etc. – da er det uten videre klart at man står overfor realiteter.

Men her skulle vi konsentrere oss om fenomenet som sådant, og endel av de hypoteser som er fremsatt på bakgrunn av den tro at et slikt fenomen eksisterer.

Hypoteser
Den kjente UFO-skribenten Jacques Vallee skriver:

UFO-fenomenet utfordrer oss til å utvide våre forestillingsevner i en grad vi aldri tidligere har gjort. Å tenke ting vi aldri tidligere har våget – kort sagt: Å nærme oss kanten av vår aksepterte virkelighet ved mentalt å angripe disse forbudte grenser og kanskje åpne for helt nye perspektiver. Hva ville vi f.eks. tenke i år 5000 og akseptere som alminnelige fakta, men som vi i dag ser på som den ytterste form for non-sense? Uten tvil ville Galilei og Newton ha ansett muligheten for TV som nonsense, dersom de hadde vært i stand til å forestille seg et så fjernt felt.

La oss f.eks. tenke oss at vi i år 5000 ble i stand til å sende en tanke gjennom rommet langt raskere enn lysets hastighet og at denne mentale ytelse kunne bli materialisert et sted flere lysår borte. Dette er noe vi i dag kan innbille oss, eller forestille oss, selv om vi betrakter det som ren science fiction. Men hva med ting som vi overhodet ikke en gang kan innbille oss? Det må finnes flere slike ting, i og med at det har vært slike ting også tidligere. Vi har f.eks. det faktum at solen skinner. For 100 år siden ville ingen ha kunnet forestille seg den riktige forklaringen på årsaken til at solen skinner. Ingen kunne ha forestilt seg noe som helst om kjerneenergi.

Hvis vi aksepterer at UFO-fenomenet eksisterer, kan vi sette opp fire hypoteser til forklaring på på dets realitetsinnhold, men samtidig må vi ikke glemme at forklaringen kan ligge hinsides alt vi i dag er istand til å forestille oss:

HYPOTESE 1: Frenmed opprinnelse.  HYPOTESE 2: Menneskelig opprinnelse.

HYPOTESE 1A: Fremmede utenfra.  HYPOTESE 1B: Fremmede på jorden.

HYPOTESE 2A: En hemmelig menneskelig base på jorden. HYPOTESE 2B: Genetisk programmeing.

Hypotese 1 A omfatter naturligvis besøk fra andre kloder og alt det som denne ideen står for.

Hypotese 1B: Vi vet i dag at hver eneste kultur på jorden har en tradisjon med små mennesker eller vesener utstyrt med overnaturlige krefter.., det å kunne fly osv. De kidnappet mennesker, tok dem med seg, hadde forhold til menneskelige kvinner etc. Noen ganger gjorde de menneskene tjenester, noen ganger "lekte og ertet" de, mens de andre ganger var destruktive, fiendtlige eller sky.

Disse tradisjonene finner man over alt i verden – Irland, England, hos amerikanske indianere, eskimoer, japanesere, kinesere, russere og nordmenn.

Hvorfor skulle alle kulturer dikte og fantasere så likt? Man kunne sannelig spørre om "småfolket" ikke. også hadde fartøyer?

Over alt forteller tradisjonen om menneskers møte med fremmede , og at de noen ganger ble tatt med til ukjente. steder:    [bergtatt, alvenes rike, Magonia osv.) Tidsdilasjonen er ofte trukket inn: De bortførte hadde vært borte noen dager, men da de kom tilbake hadde det gått hundte år hos menneskene – på jorden, eller "utenfor". Dette synes å ha likhet med de moderne UFO-rapporter.

HYPOTESE 2A:

Sett at en eller annen har oppdaget en form for teknologi som vi ikke har muligheter til å forestille oss, enn si forklare. En gruppe. halvgale genier et eller annet sted, kanskje tilhørende en eller annen sekt (okkult selskap), som sitter og sender ut en form for halogrammer med dertil hørende fysiske effekter, eller psykiske projeksjoner med samme virkning.

Et argument mot dette er at UFO-fenomenet har vært her så lenge – i alle fall siden 1897, mens mye tyder på at vi har å gjøre med et fenomen som har vært her alltid og nå befinner seg i en meget sen fase.

HYPOTESE 2B:

Med genetisk programmering menes at UFO-opplevelser kunne være bygget inn i de menneskelige gener, for så å bli et manifest fenomen så snart ytre påvirkninger av et bestemt slag er til stede, f.eks. sosialt stress. En slik grad av stress har vi aldri opplevet noensinne tidligere, og aldri før har vi vært vitne til slike raske endringer i våre omgivelser. Mennesket er i stand til psykiske manifestasjoner, fordi han også er et psykisk vesen og mange muligheter kan eksistere i oss, uten at de har vært nødvendige tidligere.

Men hvordan skulle slike visjoner kunne fremkalle fysiske effekter? (Jmfr. avtrykk i bakken, avslåtte grener, temporære sykdomssymptomer hos mennesker og dyr, utslag på instrumenter osv.)

Her kan det nok være fristende å trekke en paralell til såkalte poltergeist-fenomener, psykokinese etc, hvor "psykiske krefter" gir fysiske virkninger, ifølge tllhengerne av slike oppfatninger.

Ellers snakkes det innen ufoloren om "paralelle universer", "andre eksistensnivåer" og den slags – alt etter hva fantasien kan prestere…

---

Jacques Vallee skrev i boken "Passport to Magonia" at han måtte glemme at han er vitenskapsmann mens han skrev boken. Og det later til å være en tilstand han trives med ved flere anledninger. En vil fort legge merke til at Vallee synes å være langt mer opptatt av disse spekulasjonene, enn av det grunnleggende spørsmålet om UFO-fenomenet i det hele tatt eksisterer. Gang på gang har Vallee uten videre akseptert historier lest i off-beat litteraturen, uten å sette spørsmålstegn ved deres vederheftighet. Det gjelder f.eks. historien om "romskipet fra Mars som falt ned i Aurora, Texas", (1897) hvor piloten ble begravet (1), det gjelder fortellinger, om "den bortførte kua" i Le Roy, Texas, samme år, og det gjelder de utallige historiene om "luftskipene" over USA i. 1890. Alt sammen oppklart og avmystifisert for lenge siden. Det er klart at når man blander sammen all verdens rykter, bløff og fabuleringer til et eneste samsurium gis det mange muligheter til å spinne videre. Hvor fruktbart det er, bortsett fra i kroner og ører, er et annet spørsmål.

Vi skal her konsentrere oss om den ekstraterrestriale- eller utenomjordiske hypotesen (romskipsteorien), og se litt på hva som måtte kunne tale for og imot denne. Vi minner om at Jacques Vallee ikke er talsmann for dette aspekt.

Hva bygger så hypotesen på?
Det vanlige argumentet kan formuleres omtrent slik:

– Troverdige vitner over hele verden, inklusive teknisk trenet personell, beskriver sine observasjoner av "konstruerte fartøyer", gjerne sett på nært hold i dagslys osv., og et betydelig antall slike rapporter rommer beskrivelser av "humanoider", eller livaktige vesener i forbindelse med farkosten (men også uten farkost.) Disse vesenene sies ofte å være iført "dykkerdrakter", "romarfikter" eller "folie", og da er det neppe noe å forundre seg over at det har oppstått assosiasjoner med vesener fra det ytre rom. (Jmfr. romalderen, tegneserier og filmer.)

For mange ble denne "teorien" svært tiltrekkende, og det er vel ikke mer enn hva en kunne vente at mange også begynte å utbrodere tingene i større og mindre målestokk og alt etter behov. Eksemplene fra UFO-litteraturen er tallrike.

Men en og annen vitenskapsmann har også kommet med argumenter til fordel for romskipshypotesen, på bakgrunn av visse studier av UFO-materiale. En av disse var dr. James E. McDonald, professor i atmosfærisk fysikk ved universitetet i Arizona, USA. Verdensufologiens dekan, J. A. Hynek, hellet vel også til denne hypotesen til å begynne med. Siden har han uttalt snart det ene og snart det andre, men later til å være en markant motstander av romskipene i dag. Ufologene vendte seg da i stedet til McDonald, som ikke var snau i sine uttalelser og utfall mot de "offisielle instanser". Men McDonalds ufologiske løpebane endte med selvmord, og i ettertid kan man slå fast at flere av hans argumenter var feilaktige. Vi skal ikke utdype dette mer her, men nøye oss med å formulere en enkel logikk, som kan være representativ for romskipstilhengerne, i hvert fall i 1950- og 60-årene:

Siden UFO’ene beviselig er teknologiske gjenstander, som beviselig ikke stammer fra jorden, må de nødvendigvis komme fra en annen bebodd planet i universet. Dette er ikke skrevet for å latterliggjøre nevnte tilhengere, de har selv formulert seg på denne maten. (Jmfr. Donald Keyhoe.) Som enhver straks vil innse er denne "syllogismen" bygget på fullstendig uholdbare premisser. Det ville være noenlunde det samme som å si at: siden spøkelser beviselig er personer, som beviselig ikke er i live, må de nødvendigvis komme fra det hinsidige.

Vurdering av hypotesen
Som kjent har det liten hensikt å sette opp hypoteser dersom man ikke samtidig kan levere en metode til prøving av dem. Det er ikke vitenskapens oppgave å produsere hypoteser på løpende bånd uten samtidig å foreta seg noe mer. Kriteriet på en vitenskapelig teori er at den kan etterprøves. Man kan gi uttrykk for hva man mener og tror, men hypotesene må ha en konstruktiv hensikt, og det må stilles visse grunnleggende krav til dem:

For det første må en hypotese ikke stride mot en annen hypotese som er mer sannsynlig, og for det andre må den kunne forklare hele det materialet den bygger på. (Det har dog vært uttalt at det eneste kriterium på en relevant hypotese er at den har heuristisk/forklarende/verdi.) Men vi kan slå fast at romskipshypotesen ikke oppfyller kravene til en vitenskapelig teori.

"Ujordiske fartøyer"
Hvis nå saksmaterialet bare hadde omfattet merkelige "ujordiske" fartøyer av sigar- og diskosform, samt "små piloter", og hvis disse hadde dukket opp en skjelden gang, ville vel saken ha fortonet seg noe annerledes. Men slik er det jo ikke. Ettersom den globale kommunikasjonen er er blitt bedret også på dette området, ser man at UFO-rapportene synes å gjelde noe som manifesterer seg hele tiden (nær sagt) og i temmelig store varianter, hvis vi skal dømme etter innholdet i rapportene. Og noe annet har man foreløbig ikke å holde seg til. Videre ser man en slags "grensefenomener", slik at det blir vanskelig å trekke noe klart skille mellom et evnt. UFO-fenomen og et annet fenomen av påstått ikke-konvensjonell karakter. Her er det at klassifiseringen av UFO-rapporter og definisjonene av UFO-begrepet er nødvendig. Men dette tiltross er det ikke helt enkelt å trekke klare grenser innen denne materien.

De hyppige eller konstante "besøkene", dvs. fenomenets så å si permanente tilstedeværelse, er et av de argumentene som synes å veie ganske tungt mot romskipsideen. Har disse interplanetarerne slått seg ned her, eller reiser de over lysårs avstander på noen timer eller dager? Har de overvunnet problemet med å forflytte seg i rommet over umåtelige avstander? Selv med lysets hastighet ville det ta en årrekke å tilbakelegge avstanden til og fra, selv om de skulle høre hjemme ved den aller nærmeste stjernen. Og skulle de komme fra solsystemer enda lenger borte ville reisen ta årtier, eller århundrer…

For svermere og fanatikere er dette ikke noe problem i det hele tatt. Det er bare å si at alt er mulig; man føler seg på ingen måte bundet av vitenskapelige rammebetingelser, selv om man gjerne liker å skilte med et "seriøst, vitenskapelig arbeidsgrunnlag."

Et annet problem går på spørsmålet om hva i all verden de gjør her, hva som måtte være hensikten med så umåtelige ekspedisjoner, hva er det som skulle være så umåtelig interessant ved jorden, at disse besøkende tilbringer nær sagt all sin tid her, for bare å følge etter biler og skremme folk?

Akkurat her må vi merke oss meget vel at det neppe finnes en "brukbar" UFO-rapport med humanoider inkludert, hvor "fartøyets besetning" er sett foreta seg noe som ut fra vår forstand kan karakteriseres som en fornuftig handling. Deres opptreden rapporteres å være slik at den kun kan betegnes som absurd, og den franske etterforsker Aimé Michell har da også i sine fremstillinger lagt vekt på fenomenets lett absurde karakter. Siden 1947 og frem til i dag har slike opplevelser vært innrapportert ganske regelmessig. Og man kan ikke unngå å bli slått av det monotone i disse historiene. UFO-nautene later aldri til å gå trøtte av sin monotone opptreden: Forfølge biler, skremme folk, lande og lette, og gå omkring og plukke småsten opp i en pose – tiår etter tiår.

Skulle en avansert kultur reise over avstander som måles i lysår for å opptre på denne måten – over en periode på bortimot fire årtier? Og når de meget lett ville ha kunnet utforske vår planet i detaljer ute fra rommet?

Noen ganger er de utstyrt med hjelm og drakter, andre ganger ikke. Nesten alltid heter det i rapportene at de beveger seg ubesværet på vår jordoverflate,mens vi ganske sikkert bør regne med at skapninger fra andre planeter ville ha utviklet seg under en annen tyngdekraft enn vår. Dermed burde de også ha visse problemer med å gå omkring (jmfr. våre astronauter på månen osv…)

Alle slags former og skikkelser rapporteres. De fleste humanoidene sies å være ca. 120 cm. høye, men det rapporteres også om rene kjemper, uhyrer, "dyr" med mer. Til og med "amøber." Noen kan være halvt gjennomsiktige, de kan sveve eller de skildres som roboter.

Noe tilsvarende gjelder "fartøyene". Det finnes nesten ikke den form som ikke er beskrevet i rapportene. Fra ufologisk hold har det vært hevdet at det forekommer noe slikt som 100 observasjoner hvert eneste døgn, globalt sett.

Statistiske analyser har vist at det forekommer svært markante "topper" i observasjonsfrekvensen ved klokkeslettene 22.00 og 03.00, eller omkring disse klokkeslettene, Tar man hensyn til den større muligheten for at folk får øye på et "UFO" klokken 22 om kvelden enn klokken 03 cm natten, vil man få en meget markant "topp" omkring kl. 03.00 – 03.30, og som den før omtale Jacques Vallee antar representerer et karakteristisk trekk ved fenomenet selv. UFO-fenomenet skulle altså følge en slags døgnrytme, heller enn noen form for planmessighet av det slag vi kan tenke oss.

Så å si samtlige rapporter viser et UFO-nautene konsekvent unngår kontakt med menneskene. De foretrekker avsidesliggende steder cg flyr sin vei når de får øye på noen.

Vi ville i dag selv kunne utforske en annen planet fra en posisjon et godt stykke over dens overflate, og en må da regne med at en enda mer avansert sivilisasjon måtte kunne gjøre det samme. Hvorfor skulle de da gå omkring å samle jordprøver i årtier, hvorfor skulle de sende 100 eller 1000 romskip til USA for å gå der og plukke småsten og kvister opp i en pose over en periode på 30-40 år? Eller hvorfor skulle de tumle omkring i Hessdalen i årevis?

Selvsagt vil fanatiske tilhengere kunne fabulere seg frem til svar på alle slike spørsmål. Det er ikke så vanskelig når man kan fantasere helt fritt. F.eks. hevder man gjerne at verdensrommet må være fullt av liv, at det må finnes millioner av kloder med høyt utviklede kulturer. Rommet skulle over alt summe av farkoster i alle tenkelige og utenkelige fasonger og det skulle være den rene rushtrafikk i jordens nærhet. Stadig ville de forbipasserende stikke innom for å kikke på jordboerne, og hvorfor ikke sørge for å få med seg souvenirer når man likevel stikker innom en slik avkrok?

Ser man bort fra disse absurditetene og heller tenker seg en eller annen form for ekspedisjoner, så reiser det seg et annet spørsmål: I et univers med millioner av bebodde planeter – hvorfor skulle da nettopp jorden være gjenstand for så stor oppmerksomhet? Og hvorfor skjer det aldri noe mer enn det UFO-rapportene forteller om, nå som disse besøkene skal ha pågått i henimot 40 år; noen mener tusener av år.

En av verdens fremste romforskere, Carl Sagan, har gjort en interessant beregning. Her regner han ikke med 100 besøk per dag, men ett eneste besøk i året. Han regner videre med at det bare i vår gallakse bør kunne finnes minst ti milliarder planeter som skulle være like interessante å besøke som jorden. Den som skulle besøke disse planetene måtte kunne prestere titusen reiser per år, per sivilisasjon. Altså minst 27 utsendelser av romskip om dagen. Hvis reiser mellom stjernene har pågått med samme frekvens like lenge som disse sivilisasjonene beregnes å ha eksistert, så kommer man til nye og helt fantastiske tall vedrørende tilgangen til materialer for disse farkostene. Det viser seg at den totale massen av ca. 500.000 (femhundretusen) soler av vår sols størrelse ville måtte forbrukes til utvinning av metall som byggematerialer til romskipene…

Avstandene i verdensrommet
La oss forsøke å få et visst inntrykk av disse ved hjelp av en modell: Hvis vi tar to sandkorn og plasserer dem ved siden av hverandre med en centimeters mellomrom, og lar den ene være jorden og den andre månen, må vi plassere et stort eple 8-10 meter unna som solen. De ytterste planetene i systemet, Neptun og Pluto, ville da komme 70-80 meter lenger borte på denne modellen. Så forminsker vi vår modell og lar hele solsystemet få plass på én femøre. Solen i midten og Plutos bane som yttergrense. Alt dette skulle få plass på vår femøre-modell. For nå å kunne plassere den nærmeste stjernen på modellen (målestokken), må vi ha et område så stor som Akershus fylke. Og bare for å få med noen få stjerner til må modellen utvides til å bli så stor som hele jorden!

Uansett dimensjonene av en evnt. trafikk i verdensrommet, ville muligheten for at et fartøy kom til å passere jorden være omtrent den samme som at et atom på "flukt" skulle treffe et spesielt sandkorn i hele verdensdelen Amerika….

Romskipshypotesen – den minst sannsynlige av alle
Condon-komiteen (2) betegnet romskipshypotesen som den minst sannsynlige. Og det heter videre i Condon-rapporten at ingen av de private UFO-forskerne som komiteen kontaktet om spørsmålet støttet denne hypotesen.

Jacques Vallee karakteriserer den som naiv – et uttrykk for vår hjelpeløshet og uvitenhet om naturer.

Romskipshypotesens ringe verdi demonstreres også klart ved alle de antakelser den inneholder.

Troverdige hypoteser
Hittil har vi sett på hypotesene ut fra den antakelse at UFO representerer et reelt, ukonvensjonelt fenomen. Man har altså hoppet bukk over det første, grunnleggende trinnet: Spørsmålet om fenomenets realitet.

De mange hypoteser som er blitt fremsatt varierer meget med hensyn til rekkevidde, troverdighet, samt antall og type av antakelser som ligger til grunn.

Greenwell har laget en liste over hypoteser, hvor det er gjort et forsøk på systematikk; hypoteseene er delt opp i to kategorier. Den "konvensjonelle" kategori inneholder alle de hypotesene som foreslår at UFO’ene er feilidentifikasjon av kjente objekter eller fenomener, bløff eller hallusinasjoner. Den "ukonvensjonelle" kategori består av åtte hovedhypoteser:

• Hemmelige våpen
• Jorden er hul
• Sivilisasjon i havet
• Romdyr
• Utenomjordisk (ETH)
• Reise i tid
• Ultraterristrisk teori
• Psykisk projeksjon

Det er klart at Greenwell’s "konvensjonelle" teorier er mer troverdige enn de "ukonvensjonelle". En troverdig teori er helt sikkert en som ikke krever antakelse av svært mange ukonvensjonelle ideer.

Alle hypoteser skyldes antakelser, og det er aksiomatisk (umiddelbart innlysende) i vitenskapen at antakelsenes innhold ikke skal økes mer enn høyst nødvendig for å kunne forklare fenomenet (Ockhams barberkniv).

En lengre og detajert redegjørelse er nødvendig for full forståelse av dette, og det vises i den anledning til NIVFO-bulletin nr. 3 og 4-5/83, UFO-hypoteser, av Stuart Campbell.

La oss her kun nevne noen eksempler på de mange antakelsene som ETH krever:

• At det finnes utenomjordisk liv
• At dette (skapningene) er i stand til å reise i rommet
• At de ønsker å besøke jorden
• At de har en irrasjonell opptreden
• At de har funnet jorden tilstrekkelig interessant til : konstant overvåkning i årtier, men ikke interessant nok til å foreta en åpen kontakt osv.

Mye mer kunne remses opp, men dette får være tilstrekkelig som eksemp-ler på antakelsens antall og radikale natur.

Når det gjelder Vallee’s oppgaver over observasjonsfrekvensen pr.- døgn, med markante "topper", må vi være klar over følgende:

Analysene bygger på materiale som ikke er tilstrekkelig undersøkt og hvor det nærmest blir tatt for "gitt" at sakene gjelder "UFO"-tilfeller. Slik er det selvsagt ikke, og analyseresultatets verdi må vurdereres der etter.

Pseudovitenskap og psykologiske behov
Når ?ufologiens? ETH-tilhengere kommer frem til at denne hypotesen og/eller andre ukonvensjonelle ideer tvert imot er svært sannsynlige, for ikke å si "bevist", synes dette resonnement helt klart å ha sitt utspring i to hovedfaktorer:

Pseudovitenskapelig fremgangsmåte, og et sterkt behov for å tro på slike ting – noe som har til hensikt å gi "mening" med tilværelsen.

En legger merke til to hovedkategorier av denne typen "ufologer": De som åpent og uten blygsel står frem og forkynner sin uforbeholdne tro på hele konglomeratet av spekulasjoner og ville ideer fra off-beat-litteraturen, og: De som utad bekjenner seg til "vitenskapen" men som ellers i skrift og tale gjør det motsatte, for å uttrykke det kort.

Det psykologiske behovet som her kommer til uttrykk er en så iøynefallende kjensgjerning at en nærmere utredning skulle være overflødig her. Det er nok å minne om den bølgen av okkultisme og irrasjonalisme som nå skyller over verden i et omfang som man aldri tidligere har opplevet maken tal – Middelalderen inkludert.

La oss heller si litt mer om vitenskap og pseudovitenskep: Først en definisjon av vitenskap:

Vitenskap er den systematiske søkingen etter slik kunnskap som ikke beror på det enkelte individ, men som enhver vil kunne finne igjen eller kontrollere.

Denne definisjonen er hentet fra Sven Ove Hanssons bok Vetenskap och ovetenskap" – Tidens förlag.

Fra samme bok gjengir vil syv kriterier for å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap :

• Er påstanden kun basert på autoritetstro?
• Stoler man på eksperimenter som ikke kan gjentas?
• Anvender man håndplukkede eksempler og ikke tilfeldig utvalgte?
• Vegrer man seg for å prøve teorien mot virkeligheten, selv om dette er mulig?
• Er man likegyldig overfor motstridende fakta?
• Inneholder påstanden eller teorien en innebygget unnflying?
• Oppgir man en holdbar forklaring, uten å erstatte den med noe nytt?

Hvor står man så i dag?
Det er helt på det rene at de bastante uttalelsene som den gjennomsnittlige UFO-litteratur har bragt opp igjennom årene ikke er holdbare. Den ene flaggsaken etter den andre har fått sin forklaring og "beviskjeder" er plukket i stykker.

Den britiske sosiologen Shirley McIver ved York-universitetet, tok doktorgraden i studiet, av "UFO-bevegelsen". Sammen med flere britiske forskere forsøkte hun å kartlegge motiveringen hos dem som arbeider innen slike bevegelser, deres sosiale status, politiske og religiøse standpunkt.

UFO-bevegelsen "virker" hovedsakelig gjennom tro. Den har en spennvidde i befolkningen fra saklige, jordnære etterforskere til pseudoreligiøse fanatikere. Emnet må være verdens mest utbredte form for tro. UFO-hypotesene er ikke bare ubeviselige, men mange av dem er også falske. Hovedmengden av innsamlede data er til dags dato ikke brukbar i vitenskapelig sammenheng.

Det viser seg at man ikke har å gjøre med noe spesielt UFO-fenomen, men heller en samling av uavhengige hendelser, som det nok trengs en mengde "mekanismer" til å forklare. For å skille ut disse fenomenene fra de ikke-seriøse bør man bytte ut UFO ned UAP (Unidentified Atmospheric Phenomena.)

Hva er så ufo for noe?
Dette grunnleggende spørsmål ble reist innledningsvis, og det kan passe å avrunde med noen kommentarer til det på bakgrunn av hva forskningen hittil synes å indikere.

La det for ordens skyld være slått fast at UFO er et meget lavprioritert område for vitenskapelig engasjement. Dette av flere forståelige grunner som vi ikke behøver å utdype her. Men én viktig grunn må ganske sikkert være at hele begrepet har kommet i sterk miskredit som en følge av at det i alle år har vært behandlet på den mest amatørmessige måte og gjennomsyret av alskens fabuleringer, fantasterier, okkultisme, sekterisme og intriger.

En rød tråd gjennom nær sagt hele UFO-litteraturen er at det trekks konklusjoner på sviktende grunnlag, og når man så teoretiserer hemningsløst ut fra slike konklusjoner må det bli lite tiltrekkelig for den seriøse vitenskap. Nettopp romskips-teorien må tilskrives mye av skylden for dette.

Konvensjonelle forklaringer
Vi har sett foran at korvensjonelle hypoteser er mer troverdige enn de ikke-konvensjonelle, og at UFO-fenomener, eller rettere rapportene om slike, trolig har en rekke forklaringer.

1. Feiltolkninger. Den overveiende del av de rapporter som kommer inn skyldes uten tvil at vanlig forekommende fenomener og hendelser blir feiloppfattet av observatørene i observasjonsøyeblikket.

2.Sjeldne naturfenomener. Disse kan være av to hovedtyper – de som observatøren ikke er fortrolig med (f.eks. visse astronomiske fenomener), og de som i seg selv skjelden forekommer (f.eks. atmosfærisk plasma.)

Dersom feiltolkninger og skjeldne naturfenomener siles fra etter tilbunnsgående undersøkelser, vil en trolig sitte igjen med en rest på noe slikt som en 5%, som ikke så lett synes å kunne forklares, og disse tilfellene blir da definert som "ekte" UFO-fenomener. Det er denne resten som gjerne omfattes av ufologenes definisjoner på et UFO-fenomen (…"som fortsatt er uforklart etter grundige undersøkelser av kompetente personer.") Men da reiser spørsmålet seg: Hvor grundige undersøkelser er det tale om, og hvor kompetente er/var etterforskerne?

Vitnesentrerte undersøkelser
Materiale som er frembragt av de behavioristiske vitenskapene (adferdsstudier) støtter den oppfatning at UFO-problemet primært er knyttet til "det menneskelige selvportrett" i vår tid. En kan se hvordan psyko-sosiale påvirkninger kan spores i publiserte saker av eldre dato – spesielt når det gjelder de såkalte "nærkontakter". Innenfor dette studieområdet kan det ofte skjule seg løsninger som vanligvis blir oversett av amatøretterforskere. (3)

"Ufo-bortførelser" og fødselstrauma
Når det gjelder denne hypotesen, som i korthet går ut på at mennesker som forteller under hypnose at de er blitt bortført og undersøkt av "ufonauter", egentlig gjenopplever sitt eget fødselstrauma, kan vi her bare vise til litteraturen, først og fremst hva som er skrevet om dette av dr. Alvin Lawson. (4)

Hva blir så igjen av rapportene?
Det grunnleggende spørsmålet blir nå: Hvis den uforklarte resten på 5%, -eller kanskje riktigere 3%, virkelig ble undersøkt til bunns av virkelig kvalifisert personell fra samtlige aktuelle fagområder – ville da denne lille resten også bli oppklart?

Noter

1. Se f.eks. Skeptica nr. 3 
2. Condon-komiteen = en vitenskapelig undersøkelse av UFO-rapporter, utført av Colorado-universitetet etter oppdrag fra US Air Force.
3. Vedr. vitnesentrerte undersøkelser: se NIVFO-Bulletin 1982 nr.4: "Den mørke siden av UFO". 
4. Vedr. Fødselstrauma viser vi til NIVFO-Bulletin, årgang 1983, hvor spørsmålet er behandlet i samtlige fem nummer.

Litteratur
J.Allen Hynek og Jacques Vallee: "The edge of reality". Henry Regnery Company, Chicago 1975.

Jacques Vallee: "Passport to Magonia". Henry Regnery Company, Chicago 1969.

Jacques Vallee: "Det usynlige kollegium". Norsk utgave: Dreyers forlag 1977.

Ivan T. Sandersen: "Invisible residents?. Avon Books, New York 1970.

Eric Norman: "Den hule jord". Nihil Press, København 1975.

James E. McDonald: "UFOer – det største vitenskapelige problem i vår tid. UFO-NYTs Forlag 1967

NIVFO-Bulletin nr, 3 og 4-5/83 ( UFO-hypoteser )

NIVFO-Bulletin nr. 2/83 ( UFO-naivisme )

Kilde: NIVFO, Trondheim 1984. ISBN 82-7351-003-4