af Kolbjørn Stenødegård
Det begynte med at en anonym person, kalt Mr. Ed, oppsøkte avisen Florida Sentinel , og viste frem fem polaroid-bilder, angivelig av et ufo. Med bildene fulgte et brev adressert til: "To Whom it May Concern". Avisens redaktør Duane Cook, mottok tingene fra den anonyme avsenderen den 16. november 1987. Mr. Cook ble så imponert over bildene at han publiserte tre av dem, sammen med det anonyme brevet, i Sentinel for 19. november 1987. (Nr. 49).
Brevet inneholdt en del detaljer om fotografen og nødvendigheten av at denne måtte være anonym, da vedkommende var en betydningsfull forretningsmann fra distriktet. Brevskriveren føyde dog til at dersom fotografiene skulle avstedkomme noen interesse fra avisens lesere ville han kanskje identifisere seg selv.
"Mr. Ed" ante ikke den gangen hvilket oppstyr saken skulle føre med seg. Ufologer satte seg i sving, og det var verdens største ufo-organisasjon – MUFON (The Mutual UFO Network) som skulle komme til å dominere showet; hvilket de har gjort til gangs så å si frem til dags dato. Stedet ble oversvømmet og media fulgte opp. Det samme gjorde publikum, så det skulle ikke komme til å skorte på flere observasjoner. MUFON-representanter tok opp på bånd et fire timers intervju med "Ed", som omfattet observasjoner fra 11. november 1987 til 6. januar 1988.
Bildene
Det dreier seg om mørke, diffuse bilder av lysflekker; noen av dem viser dog et "objekt", som imidlertid kan vare hva som helst hengende i en tråd.
Ytterligere begivenheter
Når en sak får slik oppmerksomhet som denne er det ikke uvanlig at man får oppleve en fortsettelse. Så også denne gangen, og det skulle ikke bli småtterier. Nå begynte ufonautene å fatte slik interesse for denne "Ed" at det gikk på liv og helse løst. Vi må her springe over all fotograferingen, men i et tilfelle slapp han opp for film. Han styrtet inn i huset etter en ny pakke, men da kameraet var ladet på ny ble han plutselig fanget inn av en blå lysstråle fra oven, og han beskriver hendelsen slik:
- Øyne og øyenbryn ville ikke bevege seg.
- Han kunne ikke utvide brystet.
- Han følte det som om sin siste time var kommet.
- Han kunne puste litt, men kjente en ubehagelig lukt.
- Han pustet meget kort og fort.
- Han trodde at han var ferdig.
På dette stadium følte han at han ble løftet opp fra veien, og i det han steg opp inne i den blå strålen hørte han en stemme som snakket til ham "gjennom hodet og ikke gjennom ørene".
Den bydende stemmen sa: "Hold nå opp med det der, du vil ikke bli skadet. Vær rolig, vi skal ikke gjøre deg noe." Så opplevet han noe i likhet med at noen bladde i en bok og viste ham bilder av hunder. Der var "ord eller noe slikt" nederst på hver side, som identifiserte hunden. Nå satte han i et hyl, men lyden kom liksom ikke riktig ut. Det var som om han ropte fra bunnen av et svømmebasseng. Ed antar at han befant seg ca. tre fot over gaten, da han falt ned. Og nå kunne han ikke lenger se verken objektet eller lysstrålen. Han rullet rundt og så et fly langt borte. Da han kom seg på bena dukket hans kone opp med bilen sin, hun hadde vært bare et kort stykke unna og gjort noen innkjøp. Hun hjalp til med å plukke opp polaroid-bildene fra veien. Hun sa at hun merket en lukt av kanel og ammoniak. Ed fortalte henne hva han hadde opplevd, men hun på sine side hadde ikke lagt merke til noe spesielt mens hun var på vei hjem.
Den 20. november 1987
Kl. fire ettermiddagen hørte Ed en "summende" lyd, han gikk ut, men nå skjedde det ikke mer før klokken 16.45. Da hørte han en stemme med "utrolige konsonanter". Han tenkte at det kunne være afrikansk. Litt senere kom et objekt dalende ned med utrolig fart, og en computeraktig stemme sa: "Gå fremover". På dette tidspunkt fikk han tatt et bilde igjen. Og så hørte han en ny stemme, muligens en kvinnestemme, som snakket spansk og sa: "Fotografering er forbudt." Men Ed tok likevel flere bilder. Han så nå en slags revy av bilder med nakne kvinner, de mest avskyelige og forferdelige bilder man kan tenke seg, som en katalog med både negre og kinesere.
Klokken 17.03 dro ufoet sin vei. Ed er ikke sikker, men han tror at det glødet da det steg rett opp.
2. desember 1987
Klokken var 3 om natten og Ed lå og sov. En summende lyd startet, men han tenkte at kunne være pumpeanlegget i svømmebassenget. Men så gikk lyden over til barnegråt, på tross av at det ikke fantes babyer i huset. Stemmer snakket spansk igjen, og konverasjonen beskrives slik:
Mann: "Hvis de ikke vil gi meg noe annet enn bananer, vil jeg (blank)"
Kvinne: "Hysj, de kommer til å høre deg. Er det bananer de spiser?"
Mann: "S.O.B. se på alle de der – (blank). Kanskje tyve."
Kvinne: "Nei, jeg så dem i går kveld … Sjefen… Fylte brennstoff."
Nå hoppet Ed ut av sengen for å finne ut hva som foregikk, og han utstyrte seg med sin 38-kalibrede pistol og kameraet. Ed gikk ut i bakgården og tok der bilde nr. 10, av et objekt som svevet 150-200 fot borten for gjerdet til bakgården. Objektet forsvant og Ed gikk tilbake til sin seng.
Klokken halv fire begynte hunden å bjeffe, noe som var uvanlig. Ed regnet med at ufoet var kommet tilbake og hoppet ut av sengen atter en gang; han skled på ryggen langs det teppebelagte gulvet, og tenkte at nå vil "de" sikkert høre ham. Han kom seg bort til de franske vinduene og på den andre siden så han da en skapning som stirret på ham. Ed satte i et høyt skrik, falt og tumlet tilbake til soverommet hvor han vekket kona, som "ble vanvittig".
Ed kom seg på bena og så skapningen snu og løpe i vei. Ed beskrev skapningen som ca. fire fot høy, ned en slags skjerm over hode, bryst og nedre deler av kroppen. Distingtive, store mandelformede øyne ble sett gjennom en gjennomsiktig del av masken. Flere begivenheter fulgte, men vi får hoppe frem til:
Den 5. desember 1987
Ed våknet kvart på seks uten å høre noen summelyd, men han så ufoet bak huset, ca. 20 fot over bakken og 450-500 fot borte. Han fikk nå tatt bilde nr. 12. Objektet forsvant.
Den 17. desember 1987
Ed våknet kl. ett om natten av en lyd som lignet et fossefall. Han grep polaroid-kameraet og tok bilde nr 13.
22. desember 1987
Kl. 17.15 hørte Ed den summende lyden igjen. Han gikk ut, men så ingen ting.
Slik forsetter beskrivelsene av hendelser og gjenvordigheter -den 23. desember, 28. desember – den 6. januar 1988, den 12, 16.-21.-, og 24. januar.
Har “Ed” noe installert i hodet?
Denne muligheten ble av ufologene raskt tatt opp til alvorlig vurdering. Ed kunne fortelle at han hadde hatt merkelige opplevelser allerede som 16-åring. Han mente bl.a. å ha sett en skallet mann med store øyne ved siden av sengen, og en stor svart hund fulgte etter ham. Inne på soverommet fant han og hans bror våte fotspor på gulvet.
Bortføringsguruen Bud Hopkins er av ufologer blitt invitert til å utforske muligheten av at Ed kan ha blitt bortført av ufoer da han var 16 år gammel. Og MUFON var høyst interessert i å få undersøkt om noe var blitt innplantet i Eds arme hode. ("CATSVAN-examination"). Og så må vi ikke glemme hypnose.
Forsøk på konfiskasjon
Den 13. januar 1988, kl. 08.30 ble det banket på Eds gatedør. Utenfor sto to menn i sivile klær, og med store pistoler. En av dem sa: "Er du Ed——–?" Ed svarte bekreftende.
"Jeg er agent McKathy; "Og jeg er agent——— (Ed husker ikke navnet på den andre mannen.) De to viftet med ID-kort, men Ed kunne ikke se detaljer.
"Vi forstår at du har noen fotos av ufoer. Det er imot loven å beholde dem." Ed sa at han hadde gitt bort bildene.
Fotografiene kan ikke gjengis
En blir gjort oppmerksom på at det er strengt forbudt å gjengi fotografiene, da de er "Eds" eiendom. Men det dreier seg stort sett kun om små lysflekker på mørk bunn. Leseren går ikke glipp av mye.
Ufologiske komplikasjoner
En del ufologer ble meget begeistret for denne affæren, og MUFON, som skal være verdens største ufo-organisasjon, har ved flere anledninger omtalt den som kanskje den mest sensasjonelle og best dokumenterte i hele ufologiens historie. Det er i så fall ganske tankevekkende!
Men så oppsto det delikate problemet at ikke alle ufo-eksperter kunne dele MUFONs syn i så måte. En annen av verdens største ufo-organisasjoner – CUFOS (Center for UFO Studies, opprettet av J. Allen Hynek) gav uttrykk for en annen og langt mindre entusiastisk oppfatning av saken enn MUFON. Dermed oppsto en ganske polemisk debatt i ufo-tidsskriftene. Mange ufologer mente at MUFONs ustyrlige beundring for denne tvilsomme affæren hadde skadet både organisasjonen og "saken", og en kan lese at flere såkalte State directors har meldt seg ut og at i det minste én slik regionsleder har startet en egen gruppe som betrakter ufo-fenomener som atmosfæriske anomalier.
Ed Walters
For å komme videre med en nesten uendelig historie. "Ed" ble omsider til Ed Walters, og en sak som denne måtte naturligvis komme som bok i stort opplag. Og Ed Walters opptrådte på TV for å reklamere for boken, slik skikken er.
Ufoet returnerer til Gulf Breeze – denne gangen med vindkraft!
Kort etter at Ed kom hjem til Gulf Breeze i april i år, etter sin talkshow-turne til reklame for boken, – The Gulf Breeze Sightings: The most Astounding Multiple Sighting of UFOs in U.S. History – dukket et ufo opp flere kvelder på rad, omkring klokken 21.-. Det ble sett og fotografert av Ed og flere av hans venner. Men, i motsetning til Eds tidligere fotos, tatt med hans gamle polaroid-kamera, som er så velegnet til dobbelteksponering, viste disse nye bildene bare en lyskule på himmelen. Disse nylige observasjonene gir en nyttig innsikt i et gammelt spørsmål: Hvis ufoer er utenomjordiske farkoster, hva slags fremdriftssystem bruker de? Svaret, basert på de seneste Gulf Breeze-observasjonene, ser ut til å måtte bli: Vindkraft
For eksempel, om kvelden den 11. april, rett etter kl. 21.- ble et. rødt lys sett av Ed og andre, i det objektet svevet over dem og beveget seg fra nord mot sør – -nøyaktig samme retninq som vinden på det aktuelle tidspunkt, ifølge data innhentet hos U.S. Wether Service office i Pensacola.
Fredag den 13. april like etter kl. 21.- ble det sett et rødglødende objekt som beveget seg fra sørøst mot nordvest, akkurat i likhet med vinden. Den 17. april ble det sett et rødt objekt som beveget seg i østlig retning. Vindretningen på det tidspunkt var fra sørvest.
To personer som ringte en Pensacola TV-stasjon for å rapportere observasjonene, sa at objektet lot til å være en ballong med en lykt på.
Lignende ufoer dukket opp over Gulf Breeze den 8. januar og var da synlige i nesten 30 minutter, noe som satte Ed i stand til å varsle en rekke vennlige vitner. Vinden på dette tidspunkt var rapportert som "calm", og det var spredte skyer i en høyde av 1.300 fot. Men på tross av den rikelige tiden man hadde til disposisjon, tok Ed bare to fotos, og benyttet da sitt nye 35 mm-kamera med en 200 mm telelinse. Basert på den tilsynelatende størrelsen og et skytak på 1.300 fot, som markerer ufoets maksimumhøyde, må størrelsen på den glødende del av ufoet anslåes til ca. 1 fot i diameter.
Ed anmodes om å alarmere kongressen om ufo-faren
Den 30. mars utfordret CSICOPs UFO-Subcommittee Ed og hans kone Frances offentlig til å søke en kongess-undersøkelse vedrørende de forferdelige ting som ufoene tilsynelatende utsetter uskyldige amerikanske borgere for.
CSICOPs pressemelding påpekte at dersom Walters’ historie virkelig er sann, burde de øyeblikkelig vende seg til de rette offisielle instanser som er ansvarlige for borgernes trygghet og velbefinnende. CSICOP anmodet Ed Walters om a skrive til kongress-mannen Earl D. Hutto, omtrent som følger:
"Vedlagt følger et eksemplar av min (vår) nye bok… den beskriver våre mange opplevelser med ufoer i nærheten av vårt hjem i Gulf Breeze. Disse inkluderer tilfeller hvor min kone og jeg ble "fanget" av en blå stråle fra ufoet og to tilfeller hvor jeg ble bortført. Disse mange opplevelsene er dokumentert med en rekke fotografier publisert i min bok.
"Jeg sverger herved at alle mine ufo-fotografier er autentiske og ikke et resultat av trick-fotografering, og at alle opplevelsene beskrevet i boken er sanne – så langt jeg er i stand til å bedømme dem.
"Vi vil på det sterkeste anmode kongressen om å undersøke denne klare og nærværende fare, ikke bare av hensyn til uskyldige borgeres sikkerhet, men også hva angår nasjonens sikkerhet, slik at den amerikanske regjering kan treffe de nødvendige tiltak. Min kone og jeg er villige til og ivrige etter å bekrefte denne kritiske og viktige saken under ed."
Men det kom aldri noen reaksjon fra Walters.
Omtaler av Ed Walters bok
Den mest gloriøse omtalen som er sett hittil, bortsett fra en i the MUFON UFO Journa l, er en – full av feil – i Washington Post.
Det heter det: "De tok løgndetektortester og passerte dem. (Francise tok ingen slik test.) De ble tilbudt en avtale med National Enquirer og avslo den. (Galt, The National Enquirer avslo å benytte sin rett til å kjøpe Eds bilder og historie, etter at fotoanalytikeren dr. Robert Nathan fra NASAs Jet Propulsion Lab, hadde uttalt at fotografiene var meget suspekte.) De har dermed overlatt sine oppdagelser til skeptiske analytikere. Klart at Ed og Frances Walters, samfunnsstøtter i Gulf Breeze, Florida, ikke ønsker å bli slått sammen med slike kjøtthuer som fyller supermarked-tabloidene med sine tvilsomme påstander, selv om de tror at har sett og fotografert ufoer."
Til dette bemerker Philip Klass:
"Washington Posts anmelder trodde sannsynligvis også president Nixon når denne sa at han ikke kjente noe til Watergate-innbruddet. Dersom Ed og Frances Walters "tror at de har sett og fotografert ufoer", hvorfor varslet de ikke da på et tidligere tidspunkt deres lokale politistasjon, eller de nærtliggende marine- og flyvåpenbasene, eller kongressmannen Hutto??"
En av de mest kritiske omtaler av boken kommer fra Bob Girard, hvis Arcturus Book Service tilbyr den for salg sammen med andre bøker om ufoer og det paranormale. I sin bokkatalog skriver den ‘ufo-troende’ Girard:
"Det er forbløffende, ja forbøffende at hele denne enstavelsesepisoden med antatte store proporsjoner, at den ikke inneholder en eneste avsnitt, ikke engang et eneste setning , hvor forfatterne later til å reflektere over disse påståtte opplevelsenes natur.
"Det betyr at enten må de fremmede selv ha valgt en absolutt ufølsom dumrian til å øse sin velvilje over, eller at bokens sjokkerende mangel på dybde bare kan forklares ved at den er laget for- og skrevet av noen hvis overskyggende motiv enten var grådighet, oppmerksomhet eller tilfredsstillelse over å slå en stor skrøne i en flokk dumme mennesker. Vi velger å tro det siste… Før eller senere vil nok hele nasjonen få seg en god latter av historien. Alle, nå – det vil si alle unntatt disse godtroende ufologene, hvis Waterloo denne bløffen vil vise seg å være".
Et av de fornemste ofrene for et "Gulf Breeze-Waterloo" ville bli dr. Bruce Maccabee, fysiker fra U.S. Navy og leder av The Fund for UFO Research (FUFOR). Maccabee, en av ufo-bevegelsens mest teknisk kvalifiserte etterforskere, gikk sterkt inn for Walters-fotografienes ekthet i sin MUFON-Report og i et langt kapittel han skrev for Walters bok.
Maccabee har ikke imøtegått rapporter om at han ble betalt ca. 20.000 dollar for sitt bidrag til boken, men har hittil nektet a røpe beløpets størrelse.
I fjor utnevnte MUFON-medlemmene Maccabee til den person som hadde gitt det største bidrag til ufologien i det forutgående år.
Også norske ufologer har uttrykt begeistring for denne historien. Den blir gjerne nevnt sammen med MJ-12-papirene og oppslag i den kulørte pressen, som eksempler på at nå går det fremover med "saken" – "det største vitenskapelige problem i vår tid". Skeptikernes respektløshet er er ikke fullt så iøynefallende.
Kilder og referanser til Gulf Breeze-historien
- The MUFON UFO Journal fra 1988 og utover til februar 1990.
- SKEPTICS UFO NEWS LETTER for mars og mai 1990. Dette er utgitt og redigert av Philip Klass, leder av CSICOPs UFO Sub Committee.
Utfyllende kommentarer
MUFON har fått en rekke nye medlemmer de siste par år, og ligger nå på ca. 2.500. Men det har kommet sterke reaksjoner på organisasjonens befatning med og holdning til Gulf Breeze-affæren. En lang rekke såkalte State Directors og andre som har vært medlemmer over lang tid, har meldt seg ut. En av disse er den tidligere Alabama State Director Bob Boyd. Han starter nå en ny organisasjon under navnet Aerial Anomalies International.
En annen, Jim Melesciuc, starter sitt eget UFO news letter, kalt "Orbiter’! Dette kommer ut annenhver måned.
State Direcor for Arkansas, Bill Pitts, har også meldt seg ut med samme begrunnelse; Gulf Breeze.
The Hynek Center for UFO Studies (CUFOS) blir sterkt kritisert for sin "ekstreme upåvirkelighet" overfor behovene hos de som rapporterer ekstraordinærene opplevelser med "besøkende". Et av angrepene finnes i tidsskriftet "The Communion Letter", som utgis av ufo-martyren Whitley Strieber. (Se NTB nr. 4-5/89.)
Et eksempel på CUFOS’ "ekstreme upåvirkelighet" var organisasjonens svar til en kvinne som ringte dem for å rapportere at hennes sønn hadde sett en elg på klosettet. [Det sies ikke noe om hvorvidt elgen var død eller levende.] Og et annet eksempel: En kvinne rapporterte en "gråsort ball, som tilsynelatende betraktet meg mens lå og solte meg oppe på min mors hustak."
Striebers organisasjon er langt mer åpen for slike "ukonvensjonelle" besøks rapporter. I bladets høstnummer finnes en rapport om noen orientalsk utseende mennesker, som klatrer i trær, en av dem med en vakkert utsmykket antenne stikkende ut fra ene siden av hodet". En annen rapport i samme nummer kommer fra en person som sier at han erindrer en barndomsopplevelse med små skapninger som hadde "blomster og planter voksende ut av hodet." Enda en rapport gjelder en kone som bor i et mer enn hundre år gammelt hus. Hun trodde seg hjemsøkt av en "flokk gode, gammeldagse spøkelser", helt til hun leste Strieber’s bok. Nå innser hun at de besøkende, inklusive en "høy blond en", er utenomjordiske.
Lukrativ forretning igjen
Walters skal ha mottatt 200.000 dollar kontant og på forskudd fra utgiverne, William Morrow. Av dette gikk 20.000 til ufolog Bruce Maccabee for at han skrev et kapittel om at han ikke hadde funnet bevis for fusk med fotografiene. Og ABC-TV skal ha betalt 400.000 dollar for retten til å produsere TV miniserier, basert på Ed Walters’ bok, som forøvrig også blir utgitt i Tyskland og England.
Så ufo kan nok være en givende hobby, også for mindre grupper, så lenge man passer på å unngå ethvert anstrøk av kritisk sans og beslektede egenskaper.
Kilde: NIVFO-bulletin 1990 nr. 4/5
Seneste kommentarer