Ufo-naivisme

af Kolbjørn Stenødegård

Dr. J. Allen Hynek er, i det minste blant ufologer, regnet som kanskje verdens fremste autoritet når det gjelder UFO-spørsmålet.

Den 25./26. juli 1981 holdt Hynek et foredrag ved MUFON-symposiet på Massachusetts Institute for Technology (MIT), i Cambridge, USA. Hynek innledet slik:

– Jeg er beæret og takknemlig over at jeg er blitt bedt om å gi min generelle mening om dette interessante, forvirrende og især innviklede emne. I invitasjonen ligger antar jeg, at jeg anses som tilstrekkelig erfaren og gammel i traden til å ha oppnådd tilstrekkelig perspektiv for et overblikk.

Et stykke ute i foredraget uttaler Hynek følgende:

– Det er min oppriktige og veloverveide bedømmelse at vi også i de neste 30 år, snublende og planløst vil innsamle sak etter sak uten å undersøke noen av dem tilstrekkelig, med mindre ufologi blir en profesjon med alt hva dette måtte innebære. …. Feilen ved ufologi i dag er, (hvis en overhodet kan bruke betegnelsen ufologi p.t.) at den for den utenforstående verden synes som et fantastisk rot av uprofesjonelle handlinger, utsagn, manøvrer, intriger og vrøvl. Og det ender ofte med at noen klovner publiserer en utrolig mengde med ufordøyd sludder. Se bare på avis- og bokhyllene. Jeg mener virkelig at hvis vi skal komme noen vei de neste årtier, skal ufologi bli til en profesjon, med AKSEPTERTE STANDARDNORMER FOR ARBEIDET. (NIVFO’s uthevelse.)

– Derfor er det behov for en grundig rengjøring, ikke bare i USA, men internasjonalt, og det må kunne la seg gjøre. I de UFO-organisasjoner jeg har besøkt, og det er mange, er der en hard kjerne av individuelle personer, som forstår den profesjonelle måten å gjøre tingene på og med et stort ønske om å renske opp i UFO-verdenen, og som avskyr de vanvittige ytterlighetene.

Dette var i sannhet ord i rette tid. Men om ufoistene vil ta dem til etterretning er vel tvilsomt,, selv om ordene kommer fra en førende autoritet på området. Sin vane tro siterer de hyppig Hynek når hans uttalelser går i deres favør, men underslår omhyggelig utsagn som ikke passer.

UFO-organisasjonene har dessverre en tendens til å trekke til seg fantaster og naive sjeler, som av ulike årsaker har et sterkt behov for å dyrke de tvilsomme sidene ved saken. Når så foreningene mangler de nødvendige regler eller standarder for sin virksomhet, får man nettopp de "koseklubbene" for mysteriedyrkelse som synes å ha bragt "ufologien" i evig vanry.

Situasjonen i Norge
Rundt om i verden finner man mange ekstreme utslag av ufosekterisme, og naivisme. Det finnes en rekke av menigheter, som hver dyrker ulike forestillinger. Så langt er det ennå ikke kommet her hjemme, men de fleste elementer kan spores. Det mest iøynefallende er UFO-naivismen, og det er neppe mulig å behandle UFO-syndromet uten å ha tatt opp denne forstemmende siden av saken.

Som vi har sett pekte Hynek på nødvendigheten av å være såvidt gammel i traden at en har oppnådd tilstrekkelig perspektiv for et overblikk. Men å bli "ufolog" later ikke til å være noe langt lerret å bleke.

Avisene sjekker ikke kompetanse. Med et par UFO-bøker og noen avisklipp som eneste bakgrunn, kan hvilken som helst dilettant figurere som ekspert i avisspaltene og opplyse folket om UFO-syndromets ulike sider. Dette har også gått bra så lenge intet fornuftig menneske bryr seg med kommentarer.

Opp igjennom årene har blant annet følgende vært sagt og skrevet om UFO-naivistene:

– De er ualminnelig godtroende …

– De har en paraniod holdning, og reagerer med frådende indignasjon på enhver motsigelse av deres trosartikler…

– De benytter sjelden eller aldri saklige argumenter i et ordskifte, men svarer med følelsesmessige reaksjoner og personangrep osv. Det har sogar fra seriøst hold vært hevdet at de har overveiet bruk av systematiske personangrep i massemedia, for at folk skal vegre seg for å ta til motmele – stikke hånden i hvepsebolet.

Et norsk eksperiment
Det er klart nok at slike eksempler finnes, men er de egentlig representative ? Og kan man finne slike tilfeller i vårt eget land ? Dette er et interessant spørsmål, og vi mener i dag å ha belegg for å belyse det.

På vårparten i fjor begynte det å dukke opp likelydende innlegg i forskjellige aviser. Det var undertegnet med et navn vi kjenner fra de "rettroendes" rekker. Det gjaldt en oppfordring til å ta UFO ytterst alvorlig. Blant annet ble det henvist til ICUFON’s "grønne og blå memorandum" – og andre tvilsomme kilder.

Regionsleder Jan S. Krogh, NIVFO NORD, hadde derfor god grunn når han lot avisleserne få del i visse motforestillinger.

Og dermed var hvepsebolet tilstrekkelig berørt. Den lokale UFO-koryfe fikk raskt bistand fra lederen for IGAP-hovedkvarteret i Danmark H.C. Petersen. IGAP er en internasjonal organisasjon med det formål å utbre troen på George Adamski’s historier. Adamski var som kjent en person som både tidt og ofte traff mennesker fra planeten Venus. Han fikk førsteklasses oppvartning ombord i gigantiske moderskip. Sammen med yppige blondiner fra Venus og en sorthåret skjønnhet fra Saturn, og som viste seg meget omgjengelige, drakk han fruktsaft av store pokaler og fikk møte den gamle vise mann fra universet. Romfolket var meget begeistret for Adamski. De tok ham med i flygende tallerkener og viste ham månens bakside. Der viste det seg å være et frodig plante- og dyreliv og mere til. Senere ble han tatt med til vidløftige konferanser på Venus og Saturn, hvor man drøftet jordens fremtidige skjebne. (Dette skjedde selvsagt før månens bakside ble fotografert. )

Vi spurte H.C. Petersen om han fremdeles trodde på Adamski’s fortellinger. Dette ble ettertrykkelig bekreftet.

Av hensynet til avisens vanlige lesere leverte vi noen nøkterne informasjoner om disse tingene, basert på vanlig aksepterte kilder.

Dette utløste reaksjoner fra en "byorginal", kjent for sine mange syner på himmelen.

Noe senere kunne man i et norsk UFO-blad se denne avisdebatten behandlet på følgende måte:

Redaktøren hadde omhyggelig plukket ut de klipp og løsrevne sitater som talte hans- og åndsfellenes sak, og like omhyggelig silet bort de klipp og argumenter som ikke passet. Dette ble servert for medlemsbladets lesere. "Byorginalens" samsurium ble omtalt som "et knakende godt innlegg hvor instituttets svada ble grundig tilbakevist".

Ytterligere interessante data kom for en dag da vi kommenterte misvisende informasjon ved en annen anledning. Lokale "UFO-autoriteter" av meget fersk årgang gikk nærmest amok i avisspaltene. Hva vi egentlig skrev om forsto de åpenbart ikke, og innleggene besto for en stor del av skjellsord og personangrep, tildels under anonymitet.

I januar i år ble en ny gullgrube for studium av UFO-naivisme åpnet. Agderpostens faste UFO-spaltist tok da blant annet i bruk en velkjent fotografisk forfalskning som belegg for troen på utenomjordiske besøk. Vi påpekte dette, og et nytt skred løsnet i form av indignasjon og mishagsytringer. Også her var det interessant å registrere at ingen av UFO-vokterne syntes å legge merke til hva saken dreiet seg om.

Det eneste som kom frem under første fase i Agderposten var at UFO-entusiastene gav uttrykk for sin vrede over at noen lot leserne få del i andre synspunkter og motforestillinger, samt at falsknerier ble oppklart.

Prosessen nådde sitt klimaks ved at en "UFO-autoritet" fra Midt-Norge kom med trusler om grove personangrep i avisene, dersom noen skulle driste seg til å anfekte den ortodokse UFO-tro. Denne skribenten er den samme som på 1. april i fjor dro til Hessdalen for å ta seg av et landet romskip og en UFO-naut som hadde steget ut for å late vannet. Alt ifølge et stort oppslag i Arbeider-Avisa den 1. april. Innlegget i Agderposten kom den 30. mars, altså to dager før den datoen hvor det passet best. (Se NIVFO-bulletin nr. 2/82 s. 10.)

Hva eksperimentet har vist
Klippene fra de aviser det her er tale om har avslørt følgende:

Den norske UFO-bevegelsen markedsfører seg under klisjéen "seriøst og vitenskapelig arbeidsgrunnlag". Og at det de ønsker er at flest mulig UFO-tilfeller skal bli oppklart. I praksis bruker de derimot en stor del av sin tid til å kritisere vitenskapen og å uttrykke indignasjon over at publikum får del i oppklaringer og falsknerier.

Reaksjonen på saklige avisinnlegg er av følelsesmessig karakter, og rommer sjelden eller aldri saklige argumenter.

Deres uttalelser viste seg å stå i sterk kontrast til de grunnleggende holdninger som verdens ledende UFO-talsmenn har gitt uttrykk for. Som eksempler kan nevnes Hynek, Vallee, GEPAN osv.

I stedet for å argumentere for sine påstander og trossetninger, angiper de alltid formidleren av informasjon som ikke passer. Hvis du f.eks. bringer en uttalelse av Hynek eller GEPAN i en avis, og uttalelsen ikke passer med ortodokse forestillinger, vil UFO-vokterne med frådende indignasjon angripe deg, og ikke Hynek eller GEPAN.

Når de blir arrestert for å benytte falske sitater som argumenter, svarer de med flere falske sitater.

Så snart "diskusjonen" beveger seg et lite stykke utenfor de gjengse doktrinene er de utdistanserte.

Alt dette bekrefter entydig Hynek’s uttalelser i begynnelsen av denne artikkelen. Videre styrker det f.eks. dr. Jacques Vallee’s påstand om at manges UFO-engasjement mer er motivert av å tilfredsstille et psykologisk behov enn av ønsket om å løse et intellektuelt problem.

Denne type UFO-foreninger ønsker ikke slike standardnormer som Hynek påpeker nødvendigheten av. De ønsker sogar ikke å operere med en definisjon av UFO-begrepet.

Ytterligere konklusjoner
Vi så at dr. Hynek understreket det store behovet for en grundig rengjøring innen UFO-organisasjonene, ikke bare i USA men internasjonalt. (Det samme har Arne Wisth pekt på i sin bok om Hessdalen.)

Hynek hevder at det finnes seriøse UFO-organisasjoner med en kjerne av personer som vet hva som må gjøres. Holder denne påstanden? Det er mulig at slike organisasjoner finnes. La oss derfor heller spørre slik: Er disse organisasjonene innstilt på å følge rådet fra "verdens førende ufolog"? Etter vår erfaring er det slett ikke mye som tyder på det. Tvert imot synes det som om disse organisasjonene totalt lukker øynene for denne påtrengende siden av saken. I stedet for å markere skillet mellom seriøst arbeide på den ene siden, og sekterisme og klovnestereker på den andre, går de gjerne aktivt inn for nettopp å utradere dette skillet.

Vitenskapen og offisielle instanser
UFO-bevegelsens kritikk av vitenskapen, myndighetene og massemedia er velkjent, og naivistene er gjerne de som roper høyest om å ta UFO mer alvorlig enn tilfellet er. Den som ikke uten videre vil akseptere de gjengse doktrinene må enten være innskrenket, eller stå i ledetog med CIA, multinasjonale selskaper el.l. Ingen må formaste seg til å antyde den mulighet at det ikke står meget sterke krefter bak en hemmeligholdelse, eller tåkelegging av UFO.

Imidlertid hefter det betydelige svakheter ved dette resonnementet, og det kunne derfor vare grunn til å se seg om etter en annen forklaring på denne tilsynelatende apatien fra offisielt hold. Kan vårt "eksperiment" i pressen bidra med en pekepinn også på dette punkt?

Vi har sett hva som skjer når man stikker hånden i hvepsebolet. Og her er det viktig å legge merke til følgende: Ved å avsløre feilaktige påstander og opplysninger i pressen oppnår man ikke bare at naivistene mister hodet og avslører seg. En bieffekt er at de oppnår publisitet og dermed "reklame". Og selv om denne har negativt fortegn, og virker helt ødeleggende i seriøse kretser, vil det likevel gi blest om saken, noe som igjen kan få plagsomme konsekvenser .

Det kunne derfor vare nærliggende å trekke den konklusjon at det mest fornuftige er å tie ihjel de ekstreme og naive aspektene ved dette sirkuset.

Så lenge man har å gjøre med et halv-religiøst korstog av dette slag vil bevegelsen for alltid forbli begrenset til en forholdsvis liten klikk av individer med behov for å dyrke kuriøse forestillinger. Dette kunne meget vel forklare en hel del når det gjelder denne siden av saken.

UFO-syndromet er meget kontroversielt og komplisert. Det er dessuten sterkt belastet med tvilsomme påstander og elementer av alle slag. Usaklige, følelsesladede innlegg i aviser og foreningstidsskrift, fulle av uriktige påstander og språkfeil, gjør ikke belastningen mindre. (Mer enn 30 språkfeil har vært tellet i lederartikkelen hos det før nevnte foreningsbladet.)

I avisen Kvinnheringen , Husnes, for 13. april (ikke 1. april) er det avbildet en meget ung mann med UFO-klubbens folder. Denne deles ut på kinoen i forbindelse med den spekulative amerikanske filmen E.T . Folderen viser jordkloden og en flåte med flygende tallerkener av Adamski-typen. – Det er ikkje berre i filmen E.T. at jorda vert vitja av skapningar frå verdsrommet, forkynner UFO-klubbens unge tjener på Husnes. Hvor det ifølge avisen bare er to UFO-interesserte. Så spørs det da hvor mange husnesinger som lar seg omvende av budskapet i folderen.

I Akershus Arbeiderblad for 11. april skriver en kvinnelig leser om sin telepatiske kontakt med UFOnauter. Disse snakker norsk og "gjør språkfeil" – (noe de kanskje har lært av sine jordiske venner?) De snakker også gammelnorsk får vi vite. En av dem heter Gork . De sier "elvebreien" i stedet for elvebredden, og "skrekkgråtende" i stedet for skrekkslagen. På den annen side har de kommet lenger i andre henseender når det gjelder språket, ved f.eks. å angi dobbelt bestemthet i substantiv entall: "Boka i boken". Videre heter det at de er nærværende alle steder og at en kan nå dem hvor som helst og når som helst – med åpent sinn. De er begge kjønn, og kvinnene er "hofudprestinner" = vitenskapsfolk.

Langfredag var damen i Hessdalen, men hadde på forhånd oppfattet noe om den "nøytrale dagen"; dog uten å vite hvilken dag dette var. Hun så ingen UFO så hun har altså vært uheldig med valg av tidspunkt for besøket, og dratt dit akkurat den "nøytrale dagen". Derimot ble det registrert en masse fantastiske skyformasjoner som forandret seg på damens anmodninger. Hun gikk ut fra at dette himmelske skuespillet ble satt i scene til glede for dem som har sans for slikt.

Dette bør du merke deg, hvis du reiser til Hessdalen uten å få se noen UFO. Hold øye med skyene, i fall kaptein Gork skulle ønske å glede deg med en ny oppvisning.

En var litt forbauset over at det ble underholdningsavdelingen hos NRK som skulle engasjere seg i Hessdalen. Men kanskje er dette ikke så rart likevel, når alt kommer til alt?

Kilde: NIVFO Bulletin 1983, nr. 2