Condon-rapporten, trick eller sammensvergelse?

af Philip J. Klass

Alle som har fulgt litt med i ufo-debatten har hørt om Condon-rapporten. da rapportens konklusjon ble negativ, reiste det seg en storm av protester fra ufo-tilhengere rundt omkring i verden, som hevdet at undersøkelsen ikke var objektiv. I ufo-litteraturen kunne man etter hvert finne påstander om at hele Condon-undersøkelsen var en sammensvergelse, et "kosmisk Watergate" mot ufoene…. og der var virkelig en sammensvergelse, men ikke slik som ufo-tilhengerne hevdet.

For ca. 20 år siden påtok Coloradouniversitetet seg et meget kontroversielt prosjekt som var ganske enestående i universitetets historie. Etter en anmodning fra den amerikanske regjering sa universitetet seg villig til å foreta en to-årig vitenskapelig undersøkelse av uidentifiserte flygende objekter – UFOer. Dette prosjektet bragte sannsynligvis University of Colorado mer berømmelse – og sikkert også mer kritikk, enn noen annen aktivitet som hadde funnet sted på dets område.

Avdøde dr. Edward U. Condon, en verdensberømt fysiker som hadde høstet stor anerkjennelse da han var sjef for National Bureau of Standards, og som deretter ble medlem av fakultetet på Colorado, gikk mot sin vilje med på å lede UFO-prosjektet. Han ble UFO-kultistenes yndlings-prügelknabe. Et annet fakultetsmedlem, Robert Low, som var prosjektkoordinator og senere omkom i en flyulykke, ble hengt ut i de nasjonale nyhetsmedia, da man mente at han og Condon hadde laget et "komplott" for å "narre" den amerikanske befolkning.

Og der var faktisk et komplott som misledet befolkningen. Men Condon og Low var dets ofre, ikke dets skapere. En liten gruppe "UFO-troende", deriblandt et kongressmedlem, forsøkte i all hemmelighet å miskreditere Condons arbeide. I dag har vi mulighet til å sette deres hemmelige aksjoner sammen, da vi ved en tilfeldighet har fått adgang til lederen av dette komplotts arkiver. Han begikk senere selvmord.

La meg slå fast at jeg ikke mener at Colorado-undersøkelsen ble utført på den riktige måten. Etter min mening spilte Condon ikke selv en aktiv rolle og Low hadde ikke erfaring nok til å koordinere en så kompleks undersøkelse. Men under alle omstendigheter tviler jeg på at andre – inkl. meg selv – kunne ha gjort det bedre. Og de som senere forsøkte å miskreditere Condons arbeide hadde helt sikkert gjort det mye dårligere, hvis de hadde ledet dette prosjektet.

La oss først, av hensyn til dem som er for unge til å huske det hele og for dem hvis hukommelse ikke er den samme som for 20 år siden, stille tiden tilbake til våren 1966.

Bakgrunn
Ved forsommeren 1966 hadde det amerikanske flyvåpen undersøkt UFO-rapporter i nesten 20 år – mer enn 10.000 rapporter. I begynnelsen var det noen innen USAF som trodde at noen av UFO-rapportene dreide seg om ikke-jordiske romskip, eller muligens sovjetiske overvåkningsfartøyer, kanskje bygget ved hjelp av en avansert teknologi som de kunne fått hos de tyske vitenskapsmennene som de tok til fange etter annen verdenskrig.

Men etter først i 1950-årene å ha erfart at mange av de mystiske UFO-rapportene høyst sannsynlig var utløst av en ganske prosaisk triggermekanisme, så som klart lysende himmellegemer, værballonger og lysende meteorer, konkluderte USAF et alle UFO-rapportene kunne forklares med prosaiske begreper. Derfor besluttet USAF at kun personer med lav rang, mange av dem uten særlig erfaring, skulle undersøke UFO-rapportene. Det er ikke overraskende at disse relativt uerfarne undersøkerne til tider hadde vanskelig for å finne en rasjonell forklaring, og et det derfor ble en mindre del uforklarte tilfeller. For de som tror på fremmede romskip var disse uforklarte tilfellene bevis på deres forhåpninger.

Til tider kom USAF-undersøkerne med en forklaring som av gode grunner utløste skarp kritikk. I mars 1966 fikk f.eks. endel UFO-rapporter fra universitetsstudenter og andre i det sydlige Michigan stor nasjonal oppmerksomhet, etter et USAF-etterforskeren dr. J. Allen Hynek mente at noen av rapportene kunne dreie seg om sumpgass. Denne forklaring vakte mye moro og kritikk, selv fra noen av kongressmedlemmene, inklusive et dengang ukjent kongressmedlem fra Michigan ved nevn Gerald Ford.

Denne kritikken av USAFs behandling av UFO-saken, og beskyldninger om en bevisst tilsløring, fikk straks USAFs vitenskapelige rådgivere til å foreslå at det ble foretatt et uavhengig UFO-studium ved et eller flere universiteter. Men da så velrenomerte vitenskapelige institusjoner som M.I.T. ble utelukket, var ingen av dem villige til å påta seg en slik oppgave.

Colorados klausul
På forsommeren 1966, da USAF gjorde seg de iherdigste anstrengelser for å finne en ansett forsker og institusjon som var villig til å foreta denne UFO-undersøkelsen, forsøkte et av fakultetsmedlemene fra University of Arizona meget hardt å få denne kontrakten. Hans navn var dr. James E. McDonald, en spesialist innen atmosfærisk fysikk, som var høyt respektert av sine kolleger. Det var dog en grunn til ikke å velge McDonald. Han var allerede overbevist om at noen UFOer var utenomjordiske fartøyer, noe som helt klart ville ha gjort det umulig for ham å lede eller utføre en uavhengig, uhildet undersøkelse.

Condon, som tidligere hadde vært formann for American Physical Society og det ansette American Association for the Advancement of Science og nå medlem av det respektable National Academy of Science, hadde nylig sluttet seg til Colorado fakultetet for å hellige seg sine siste år som forsker i atomfysikk.

Low, som dengang var assisterende dekan ved Colorado Graduate School, var betydelig yngre enn Condon. Low erkjente UFO-undersøkelsens potensielle feller, men han trodde at prosjektet gav universitetet en mulighet for å få større anerkjennelse som et senter av vitenskapelig betydning, og at det kunne bli et meget nyttig springbrett i hans akademiske karriere. Historien viste et Low tok feil på begge punkter.

Etter uker med lange interne debatter om man skulle ta prosjektet eller ikke, kom universitetet med sitt endelige forslag i begynnelsen av oktober 1966, og den 7. oktober meddelte USAF at man hadde valgt Colorado. En viktig klausul i Colorados forslag, som også ble tatt inn i dets kontrakt, var følgende: "Arbeidet vil bli utført under den strengeste objektivitet av forskere som helt bestemt ikke har noen forkjærlighet for eller forutinntatt mening om UFO-problemet."

Dette var av meget stor betydning, da Colorado-gruppen ville komme med en vitenskapelig dom som var meget lik en jurys i retten. Der må medlemmene sverge at de ikke har noen forutinntatt mening om den saken som behandles. Jeg tror, men har ikke bevis, at hensikten med denne klausulen var å forhindre McDonalds deltakelse. University of Colorado kunne deretter underlegge deler av prosjektet til et antall andre institusjoner og spesialister, men aldri henvende seg til McDonald.

Denne viktige klausulen ble dog overtrådt da dr. David R. Saunders trådte inn i prosjektet som en av dets toppvitenskapsmenn – betegnet som "hovedforskere". Saunders var medlem av universitetets psykologiske fakultet. Men det ble ganske fort klart at Saunders i det minste var en "kvasi-troende", som en av de yngre vitenskapsmennene i prosjektet raskt begynte å kalle ham.

Saunders fortalte deretter offentligheten at han var blitt meget interessert i UFOer flere måneder før kontrakten med USAF ble underskrevet.

Etter å ha lest bestseller-boken "UFOs, Serious Business" skrevet av en meget sterkt pro-UFO-forfatter, avla Saunders et besøk i NICAPs hovedkvarter – NICAP var den gangen landets største gruppe av UFO-troende – for å møte organisasjonens leder og selv melde seg inn.

Det var Saunders som spilte hovedrollen da han fikk Condon og Low til å gå med på – for å bruke Saunders egne ord – "At vi bør konsentrere oss om å identifisere og utvikle de saker som kan underbygge hypotesen om ekstraterrestrial intelligens." (1) Saunders tok også fatt på en av hjørnestenene i de UFO-troendes overbevisning om at den amerikanske regjering var innblandet i en UFO-tilsløring. Som han senere skrev: "Like fra prosjektets start har jeg fastholdt at en "regjeringssammensvergelse" med det formål å skjule sannheten om UFOene for offentligheten var mye mer sannsynlig enn ETI". (2)

Saunders hadde kjennskap til klausulen mot å ansette forskere som hadde "forkjærlighet eller forutinntatt mening om UFO-problemet", sto i USAF-kontrakten og universitetets forslag, da Saunders selv var med på å skrive forslaget. Likevel så han ingen grunn til å erklære seg inhabil på denne bakgrunn.

Condon-gruppens arbeide
Condon og Low forsøkte fra starten av å etablere et så godt samarbeide med NICAPs ledelse som mulig. NICAPs formann, Donald Keyhoe, og nestformannen Richard Hall, aksepterte høsten 1966 en invitasjon til å besøke Boulder, hvor de skulle gi prosjektets forskere en orientering. Som en følge av dette møtet kom NICAPs ledelse med en bemerkelsesverdig anerkjennelse av Condon og hans kollegers arbeide i januar/ februar-utgaven 1967 av NICAPs tidsskrift "The UFO-Investigator". I artikkelen sto: "Det er helt korrekt å si at forskerne i dette prosjektet spenner like fra åpne skeptikere til moderat overbeviste troende; hvilket er som det bør være."

Skjønt NICAPs ledelse helt klart var tilfreds med å finne "moderat overbeviste troende" i Colorado-prosjektet kort etter at undersøkelsen ble innledet, hadde man, hvis deres vurdering var korrekt, overtrådt USAF-kontraktens bestemmelser.

Forestill dere reaksjonen, hvis anklageren, kort etter at en jury var blitt utvalgt, men før den hadde hørt vitnene i en mordsak, erklærte at noen av jurymedlemmene allerede var "moderat overbeviste" om et den anklagede var skyldig. Dommeren ville helt sikkert erklære rettssaken ugyldig og innkalle en ny jury.

McDonald ble også Invitert til Boulder på høsten 1966, hvor han kort orienterte Colorado-teamet. Han vendte tilbake sommeren 1967, hvor han orienterte prosjektets forskere om resultatene av sin egen undersøkelse av UFO-rapporter fra Australia og New Guinea. Utover dette gjorde Condon og Low ikke bruk av McDonalds tilbud om å bli mer direkte innblandet i undersøkelsene.

Dr. J. Allen Hynek ble også invitert til Boulder for å orientere teamet om sitt syn på UFOer. Men den dengang førende, erfarne UFO-skeptikeren, avdøde dr. Donald Menzel, ble aldri invitert til Boulder. Det ble heller ikke jeg, selv om jeg hadde fungert som konsulent i begynnelsen av prosjektet.

I juni 1967, da man var kommet omtrent halvveis i undersøkelsene, ble Condon-teamet utvidet med dr. Norman E. Levine, som nettopp var blitt dr. phil. i elektronikk ved University of Arizona. Han erklærte offentlig at hans egen interesse for UFOer var blitt inspirert av McDonald. Kort etter at Levine var blitt innlemmet i staben hadde jeg en telefonsamtale med ham, da jeg hadde ringt til Low som ikke var hjemme. Under vår samtale ble jeg meget sjokkert over å høre Levins syn på UFOer, som var bemerkelsesverdig likt McDonalds – særlig da Levine nettopp hadde påbegynt sitt arbeide ved prosjektet.

Ifølge planene skulle Colorado-prosjektet bruke en liten gruppe vitenskapsmenn til å undersøke viktige UFO-observasjonsrapporter. For å sikre seg at disse ble hurtig innrapportert til prosjektet, ble det opprettet et "early warning network" bestående av dusinvis av personer landet over, dog hovedsakelig av NICAPs egne rapportopptakere. Kort etter at Levine tok til å arbeide ved prosjektet, ble han betegnet som "sekretær” for rapportopptakerne for å koordinere deres arbeide. Som et resultat av dette besatt Saunders og Levine et par nøkkelposter, da det var de som bestemte hvilke rapporter som var verd å undersøke

Den 4. september 1967, nesten et år etter at undersøkelsene begynte, talte Saunders for den amerikanske psykolog-foreningen ved dennes årlige møte i Washington som medlem av et panel ved et møte om UFO. Under spørrerunden ved dette motet ble Saunders spurt: "Hva er din mening om Condon-komiteens integritet?" Hvoretter Saunders svarte: "… Jeg ønsker ikke å bli satt i forbindelse med noe annet enn en åpen og upartisk undersøkelse." (3) Når man tar Saunders egen pro-ufoholdning og de viktige roller han og Levine spilte i prosjektet i betraktning, er hans svar meget overraskende. Han fortsatte ved prosjektet inntil den 7. februar, da han ble sparket sammen med Levine.

På møtet i den amerikanske psykologforeningen valgte Saunders å holde munn om at han var utilfreds med Condon og Low fordi de et par uker tidligere hadde avvist to av hans forslag. Et av disse var at prosjektet ikke behøvde å vente på den endelige rapporten, før man "gikk ut til offentligheten" med noen av de foreløbige undersøkelsesresultatene. Saunders ønsket å frigi de tilfellene som han mente støttet den utenomjordiske hypotesen, så vel som de som ikke gjorde det.

Saunders andre forslag var at Condon-prosjektet skulle oppmuntre til en offentlig debatt "om de sosiale problemer som verden må se i øynene, hvis enten vår undersøkelse eller en fremtidig en frembringer endelig bevis på ekstraterrestriales besøk." (4)

Condons og Lows beslutning om å avvise disse to forslagene fra Saunders var på det tidspunktet en meget klok handling, og helt sikkert også når det ses i et historisk perspektiv. Condon og prosjektet ble tidligere kritisert og med god grunn – på grunn av de taler Condon på et tidlig tidspunkt holdt, og hvor han gav uttrykk for utpreget skepsis overfor UFOene som utenomjordiske besøkende. Som et resultat av denne beslutningen ble alle opplysninger holdt tilbake inntil den endelige rapporten forelå. Saunders hadde selv ødelagt den politisk ved å tale på de amerikanske psykologers møte uten å ha innhentet tillatelse.’

McDonalds håp
Hadde det ikke vært for McDonalds tragiske selvmord i juni 1971, og den kjensgjerning at den unge universitetskandidaten Paul McCarthy på University of Hawaii hadde bestemt seg for å skrive sin doktoravhandling nettopp om UFO-problematikken, ville verden aldri ha fått kjennskap til de skjulte anstrengelser som med McDonald i spissen ble gjort for å torpedere Colorado-undersøkelsens troverdighet. Den unge McCarthy, som helt ærlig karakteriserer seg selv som "UFO-troende", fikk av McDonalds enke lov til å se alle hans personlige papirer. På grunn av McCarthys sterke pro-UFO-holdning og hans forståelige sympati for McDonald i lyset av dennes tragiske død, er det meget sannsynlig at McCarthy unnlot noen "belastede indisier" i sin avhandling, som ble ferdig på slutten av 1975. Men likevel er det nok til å samle et merkverdig puslespill.

McDonald var selv blitt så fanatisk i sin tro på et UFOene var fremmede besøkende og dette århundres største vitenskapelige mysterium, at han var helt sikker på at Colorado-gruppen ville komme til det samme resultat. Hvis den det gjorde var det nesten helt sikkert et regjeringen ville foreta en massiv oppfølgende undersøkelse, som McDonald helt sikkert ville bli leder av, på grunn av hans ekspertise.

Condon og Low viste ingen interesse for å foreta en oppfølgende undersøkelse. Men hvis Condon og Low forble uoverbeviste, og de to prosjektlederne kom til en "negativ" konklusjon, ville McDonalds ambisjoner smuldre bort.

Fra McCarthys avhandling vet vi at da McDonald tidlig i august 1967 vendte hjem fra Boulder, etter å ha orientert Colorado-teamet om resultatene av sine egne undersøkelser av UFO-tilfeller i Australia, var han motløs. McDonald antydet det også i sitt brev til Mary Lou Armstrong, som var administrasjonssekretær for prosjektet. I sin avhandling bemerket McCarthy: "McDonald kunne snakke og skrive åpent til fru Armstrong og noen få andre, mens Condon og Low forble i en viss avstand." (5)

Det berømte memorandum
Det var omtrent på samme tidspunkt august 1967 – at et av prosjektets medlemmer (man mener det var fru Armstrong) oppdaget et memo skrevet av Robert Low et år tidligere. I dette memo, datert den 9. april 1966, gir Low uttrykk for sin personlige mening om universitetet skulle foreta UFO-undersøkelsen eller ikke. Sist i april 1968 var innholdet i dette low-memoet hjørnestenen i en artikkel i magasinet Look. som hevdet at Condon-undersøkelsen var "et halv million dollars trick, som hadde til hensikt å få den amerikanske befolkning til å tro at Condon-komiteen foretok en objektiv undersøkelse."

Artikkelen i Look var skrevet av John G. Fuller, tidligere forfatter av to pro-UFO-bøker. Fuller skrev senere en bok om en berømt sydamerikansk "psykisk kirurg" og senere igjen en bok hvor han påsto at noen av Eastern Air lines jetfly var plaget av gjenferdene til en flybesetning, som omkom ved en tragisk ulykke.

Når vi nå ser på innholdet i Lows memo må vi huske at det ble skrevet på et tidspunkt da det var en heftig debatt blant fakultetsmedlemmene om universitetet skulle gå inn i prosjektet eller ikke. Lows memo, som hadde overskriften "Noen tanker om UFO-prosjektet" var adressert til E. James Archer, dekan, og Thurston E. Manning, nestformann for akademiske affærer.

Hans memo bemerker at de som gikk inn for universitetets engasjement mener at "for å utføre et slikt prosjekt må man være fullstendig objektiv. Dvs. man må være villig til å akseptere den mulighet at slike ting som UFOer eksisterer. Det er ikke nok bare å ha overveid denne muligheten. Troende bør med andre ord utelukkes." Men Low siterte en annen forsker ved et separat forskningssenter i Boulder, som yndet å snakke om prosjektet, for å ha sagt: "Vi må gjøre det riktig – objektivt og kritisk – at vi har prosjektet her plasserer oss ikke i kategorien av vitenskapelige duster."

Lows memo trekker en analogi til de ESP-eksperimenter som ble utført i 1930-årene av dr. J.B. Rhine ved Duke-universitetet. Low skrev at "Duke-undersøkelsene ble utført av troende som etter at de var ferdige ikke overbeviste en eneste. Vår undersøkelse vil bli utført av nesten bare ikke-troende, som selv om de ikke kan fremlegge et negativt resultat, både kan og sannsynligvis vil fremlegge noen slående bevis på at det faktisk ikke er noe i observasjonene."

"Deretter fulgte den setningen som senere fikk så stor betydning. Low skrev: "Tricket mener jeg ligger i å beskrive prosjektet slik at det for offentligheten ser ut som en fullstendig objektiv undersøkelse, men overfor vitenskapen gir inntrykk av en gruppe ikke-troende, som gjør sitt beste for å være objektive, men har så godt som ingen forventning om å finne en tallerken."

For de fleste amerikanere har ordet "trick" en ganske bestemt betydning, men der er andre betydninger, som f.eks. i Random House Dictionary of the English Language . En av de andre betydningene av ordet "trick" er "kunsten og ferdigheten ved å utføre noe profesjonelt arbeide." Denne betydningen brukes ofte av briter og medlemmer av British Commonwelth.

F.eks. så forsøkte kanadiske og amerikanske vitenskapsmenn i begynnelsen av 1978 å lokalisere de radioaktive restene av en sovjetisk satellitt, som hadde falt ned over det nordvestlige Canada. I en UPI-artikkel om hendelsen er den kanadiske forsker Jack Doyle sitert for å ha sagt: "Tricket i øyeblikket er å omsette blipene fra våre (instrument) bånd til noe vi kan se på jorden." Robert Low har studert ved Oxford University, og ved vårt korte møte i Washington bemerket jeg at han hadde tillagt seg noen britiske ord og litt britisk språkbruk. Men jeg erkjenner at det i dag ikke er mulig å se hvilken betydning Low hentydet til i sitt memo.

En viktig ting er dog å få vite om Saunders og McDonald ble overrasket og sjokkert da de første gang leste memoet og konkluderte at Condon og Low hadde tydd til et uærlig bløffnummer. Ifølge den boken som Saunders senere skrev, ble han hverken sjokkert eller overrasket, fordi memoet " ikke bragte noe nytt for dagen – det uttrykte bare nøyaktig det som vi visste ut fra Lows dag-til-dag-oppførsel". (6) Hvis Saunders den gangen trodde at Lows memo var et bevis på et bløffnummer, kunne og skulle han ha nevnt det da han noen uker senere hadde et møte med Manning for å beklage seg over at Condon og Low hadde avvist hans to forslag. Men Saunders nevnte ikke Low-memoet overfor Manning .

Man vet ikke med sikkerhet når eller hvor McDonald først fikk vite noe om Low-memoet. I betrakning av hans nære forhold til Levine og fru Armstrong, som begge så memoet i august 1967, er det logisk å anta at de øyeblikkelig informerte McDonald.

Det hemmelige møtet
I midten av september 1967 talte Condon om UFOer på Atomic Spektroscopy Symposium ved National Bureau of Standards. Condon fokuserte på de mest humoristiske tilfellene, så som dem hvor de innblandede personene han intervjuet påsto at de hadde hatt kontakt med ufonauter, såvel som de sakene som ble avslørt som svindel. McDonald var spesielt foruroliget over Condons bemerkninger og skrev til Low for å beklage seg, men mottok ikke noe svar.

Ifølge McCarthys avhandling "var Condons tale ved NBS tilsynelatende et vendepunkt, for etter talen hadde Mc Donald et møte med Saunders og Levine i begynnelsen av november, og snakket med dem om å arrangere en konfrontasjon." (7)

Den 12. desember møttes Saunders, Levine og fru Armstrong i all hemmelighet med McDonald og J. Allen Hynek i Denver. Ifølge Saunders bok var MeDonalds største interesse å få utgitt et News Letter som senere kunne utvides til et vitenskapelig tidsskrift. Hynek ønsket å danne en synlig gruppe av kvalifiserte personer som ville ta UFO-problemet alvorlig, slik at det i tilfelle av en kongresshøring var en organisasjon som kongressen kunne henvende seg til." (8)

Ifølge Saunders beretning "hadde Hynek blitt forkjølet og forlot møtet ganske tidlig. Da han var gått bragte McDonald Lows kontroversielle -trick-memo på bane. Vi var overrasket over at han hadde kjennskap til det. McDonald sa at (NICAPs) Keyhoe hadde fortalt ham om det." Saunders forklarte da at han "hadde latt Keyhoe kopiere memoet dagen før Thanksgiving (4. torsdag i november) og besluttet seg til å gi NICAPs ledelse del i memoet."

Det er god grunn til å sette spørsmålstegn ved minst et punkt i denne delen av Saunders beretning -nemlig at han, Levine og fru Armstrong ble overrasket over at McDonald hadde kjennskap til Lows memo. Husk at McCarthy i sin avhandling nevner at på det tidspunkt da Lows memo ble oppdaget hadde McDonald endel kommunikasjon med Armstrong og andre ved Colorado-prosjektet.

McDonalds plan
Den 28. desember 1967, bare to uker etter det hemmelige møtet i Denver, skrev McDonald til en ledende fransk ufolog at han var "skuffet og desillusjonert med hensyn til Condon." McDonald tilføyde at "det trekker opp til en konfrontasjon. Det er dog vanskelig å arrangere. Endel av oss arbeider med problemet… " (9) Hvis McDonald hadde ønsket en konfrontasjon hadde han bare behøvd å fly til Boulder og mote Condon og Low. Hva McDonald i virkeligheten ønsket var å stille Colorado-prosjektet i et dårlig lys .

De kommende måneder, som McCarthy skrev i sin avhandling, ville bringe "den konfrontasjon som McDonald ønsket. Han spilte en meget viktig rolle i den utviklingen som det infame "Low-memo" startet… " (Ibid)

Den 31. januar skrev McDonald et langt brev til Low, hvor han kritiserte Colorado-undersøkelsens ledelse. Senere i brevet røpet McDonald at han hadde sett en kopi av Lows memo og siterte deler av det. Interessant nok påsto McDonald ikke et han var blitt sjokkert over innholdet i Lows memo, men sa et han var "temmelig forvirret over de synspunkter det ble gitt uttrykk for." (10)

McDonalds brev ble begravet i en bunke post som ventet på at Low kom tilbake fra en reise. Fru Armstrong gjorde ham til slutt oppmerksom på det den 6. februar. Neste dag, da Condon traff Saunders og Levine innrømmet de et de hadde gitt McDonald en kopi av memoet. Condon gav begge avskjed. Kort etter sa fru Armstrong opp sin stilling.

Den 9. februar sendte McDonald en kopi av Lows memo til lederen av National Academy of Science, som hadde lovet å gå igjennom Colorado-undersøkelsens ferdige rapport. To dager senere sendte McDonald også en kopi av memoet til James Hughes ved Office of Naval Research. Hughes hadde ansvaret for de kontrakter flåten hadde med McDonald angående hans forskning i atmosfæriske problemer. Og McDonald brukte også midler herfra til sin UFO-forskning og sine reiser, med Hughes stilletiende aksept.

McDonald forklarte at han ønsket å holde Hughes informert om UFO-scenen mens han ventet på det tidspunkt da han formelt ville søke flåten om midler til å foreta UFO-forskning, i stedet for å tuske til seg disse aktivitetene. Det er ikke overraskende at McDonald frarådet Hughes så "eksplosivt materiale" i de brev som ble sendt til hans kontor. Alt som dreide seg om dette emnet skulle sendes til McDonalds privatadresse. (11)

Den 30. april 1968, nesten samtidig med offentliggjørelsen av Fullers artikkel i magasinet Look for 14. mai, holdt NICAP en pressekonferanse i Washington for å fordømme Lows memo og Colorado-undersøkelsen. Under en spørrerunde spurte jeg NICAPs leder, Keyhoe: "Hva ville De si dersom en av Deres ansatte gjennomgikk Deres arkiver, valgte ut noen dokumenter og gav dem til meg eller flyvåpenet uten Deres viten?" Keyhoe svarte: "Jeg ville sannsynligvis gi ham sparken. Jeg ville se på illojaliteten ikke på papirene."

Da Keyhoe i skarpe vendinger kritiserte Condon og de feilaktige undersøkelsene i marken av UFO-tilfellene, spurte jeg ham: "Hvor mange undersøkelser har De foretatt i marken de seneste årene ?" Keyhoe svarte: "Omkring fem, og jeg har foretatt mange ved hjelp av min telefon." Da jeg bad ham om å identifisere de fem tilfellene han hadde undersøkt, svarte Keyhoe: "Tre av dem er ikke verd å nevne, da det ene av dem besto av flere observasjoner som flyvåpenet ikke rapporterte til Condon." Jeg fortsatte: "Kan De så fortelle meg om de to andre som De undersøkte?" Keyhoe nektet å svare.

Samme dag som magasinet Look lå på disken, og NICAP holdt sin pressekonferanse, tok kongressmedlem J. Edward Roush (demokrat fra Indiana) ordet i kongressen for å fordømme Colorado-undersøkelsen. Roush sa: "Det er mye som tyder på at Colorado-prosjektet vil bli kjent som en $500.000 fiasko. Det er i hvert fall sådd tvil om Colorado-prosjektets vitenskapelige grundighet og objektivitet." Roush la opp til at USAF ble fritatt fra sitt ansvar med å undersøke UFOer, og overlate jobben til kongressen .

Takket være McCarthys avhandling vet vi nå at Roush’ tale i kongressen var en del av McDonalds meget sinnrikt uttenkte plan. Mer enn et år tidligere, kun noen få måneder etter at Colorado-undersøkelsen startet, kontaktet McDonald kongressmedlemet da han besøkte Tucson. Den 3. mars 1967 skrev McDonald til Roush for å "purre på en kongresshøring" om UFOer. (12) McDonald fortsatte å skrive til Roush for å anmode ham om en kongresshøring om UFOer. Men mot slutten av 1967 svarte Roush at selv om han var interessert i en slik kongresshøring, så mente han at de skulle utsette det til Colorado-undersøkelsen var avsluttet.

Tre måneder etter magasinet Looks artikkel og etter at Roush hadde fordømt Colorado-prosjektet, fikk kongressmedlemmet arrangert at House Science and Astronautic Committee (som han var medlem av) holdt et en-dags-UFO-symposium." Av gode grunner ble det betegnet som et symposium og ikke en høring. Fem av de seks vitenskapsmennene, inklusive McDonald og Hynek, som var invitert til å tale, var sterkt pro-UFO. Den sjette, dr. Carl Sagan, var på dette tidspunktet lettere proUFO. (Sagan har siden blitt UFO-skeptiker.)

Takket være, McCarthys avhandling vet vi nå at Roush lot McDonald velge ut de seks vitenskapsmennene som skulle tale. McDonald brukte Roush’ kontor til hovedkvarter, og fikk lov til åbruke kongressmedlemmets telefon-kreditkort til å foreta fjernsamtaler utenfor Roush’ kontor. Roush’ meget ensidige UFO-symposium var næring til forfatteren John G. Fullers bål, for han skrev straks etter en billigbok med tittelen "Aliens in the Skies: The UFO Battle of the Scientists". Boken, som stort sett bare bragte de pro-UFO-taler som ble holdt på symposiet, var enda et forsøk på å valse ned Condon, Low og Coloradouniversitetet.

I november 1968 led kongressmedlem Roush nederlag ved valget. Kort etter ble han valgt inn i NICAPs ledelse.

Condons rapport
Looks artikkel, NICAPs pressekonferanse, kongressmedlem Roush’ fordømmelse av Colorado-undersøkelsen og utgivelsen av Saunders bok, var ting som skjedde flere måneder før Colorado-prosjektet offentliggjorde sin endelige rapport i begynnelsen av 1969.

I et av den endelige rapportens mange kapitler, som Condon selv skrev, gjorde han oppmerksom på et han ikke kjente til Lows kontroversielle memo før det kom i offentlighetens søkelys. Han bemerket at Lows memo representerte "en meget tidlig ‘høyttenkning’ om det fremlagte prosjektet av en enkeltperson, som ikke var kompetent til å ta endelige beslutninger.." (13)

Mer viktig var det nok når Condon påpekte at det av Lows hovedforslag i memoet som dreide seg om at undersøkelsen skulle fokusere på det rent psykologiske hos de menneskene som rapporterte UFOer. i stedet for å undersøke selve fenomenet, var "nettopp det motsatte av den prosedyre som prosjektet faktisk fulgte". Condon tilføyde: "Det bør stå klart for alle som leser denne endelige rapporten at hovedvekten etter min mening ble lagt der hvor den skulle: på undersøkelsen av et fysisk fenomen og ikke på de psykologiske og sosiologiske årsakene." (Ibid)

Condon kunne ha tilføyd – men var nok for forlegen til å gjøre det – at hvis han og Low hadde ønsket å gå sammen om å lage falske inntrykk, ville Condon ikke i sine mange taler til offentligheten ha gitt uttrykk for sin sterke skepsis overfor UFOer.

Klass’ forklaring
I de to årene som fulgte etter offentliggjørelsen av Condon-rapporten fortsatte McDonald inntil sin tragiske død å reise landet rundt og holde pro-UFO-foredrag for vitenskapsmenn. Jeg hørte eller fikk kopier av mange av disse foredragene. Ikke en eneste gang kom McDonald inn på "trick-memoet" i sine foredrag for vitenskapelige grupper. Tilsynelatende erkjente han at Lows memo hadde utspilt sin rolle med å kaste et dårlig lys over Condons, Lows og University of Colorados navn i offentlighetens øyne og ikke hadde noen vekt i vitenskapelige kretser.

I stedet valgte McDonald å kritisere Colorado-prosjektet på grunn av at der var endel UFO-tilfeller som teamet ikke kunne finne en rasjonell, prosaisk forklaring på. Den samme kritikk gjør seg gjeldende den dag i dag. Men den kjensgjerning at der var uforklarte UFO-

tilfeller beviser at Colorado-prosjektet ikke vek utenom de vanskelige og utfordrende tilfellene. Og den kjensgjerning at disse tilfellene ble offentliggjort i Condon-rapporten viser at det ikke ble gjort forsøk på tilsløring eller sensur. Med andre ord grep Condon og Low, på tross av det inntrykk store deler av befolkningen fikk fra McDonalds velorganiserte kampanje, ikke til noen form for svindel.

Men hva med de uforklarte tilfellene? Et av dem som McDonald fant særlig interessant dreide seg om et USAF-47 elektronisk overvåkningsfly, som var på en nattøvelse over Gulf-statene. Colorado-teamet var handicappet når det gjaldt å undersøke denne saken fordi piloten, som gjorde Colorado-etterforskerne oppmerksom på denne saken. oppgav feil dato, slik at de ikke kunne lokalisere de originale saksakter og rapporter.

Senere, da McDonald forsøkte å finne de originale sakspapirene, undersøkte jeg selv saken, som jeg syntes var en av de mest spennende jeg noensinne hadde undersøkt. Det tok flere hundre timers hardt arbeide, inklusive det å finne frem til det 20 år gamle antenneutstrålingsdiagrammet for den gamle radaren, og diagrammet over det eldre elektroniske overvåkningssystemet. Etter endel besvær og litt hell lyktes det å finne frem til en prosaisk forklaring, som ble godkjent av både RB-47-piloten og operatøren på det elektroniske overvåkningssystemet (Elint) som var ombord. (14)

En annen 10 år gammel UFO-sak, som fant sted på to flybaser i England, sto også som uforklart i Condon-rapporten. Etter en større undersøkelse fant jeg selv frem til en prosaisk forklaring.(15) Jeg mistenker den unge forskeren som fikk seg overdratt denne saken for å ha oversett en mulig prosaisk forklaring, fordi han var for ivrig i sin tro på at noen UFOer var utenomjordiske romskip.

Enda et uforklart tilfelle fra Condon-rapporten dreide seg om to fotografier av et UFO som ligner en omvendt posteiform. Den unge forskeren som undersøkte denne saken, og siden ble en velkjent planetforsker, var simpelthen for godtroende i sin aksept av erklæringer fra noen tilsynelatende ærlige bygdefolk. Denne forskeren reviderte senere sitt syn på denne saken og konkluderte, etter å ha sett det materialet som Robert Sheaffer hadde skaffet, samt mine analyser, at fotografiene var svindel. (6)

Alle disse tre uforklarte tilfellene fra Condon-rapporten som jeg har undersøkt, har vist seg å ha prosaiske forklaringer. Jeg er sikker på at det har de andre også.

Man kan lære mye av dette University of Colorado-prosjektet. Det er spesiel t viktig dersom den amerikanske regjering en annen gang skulle beslutte seg til å foreta en vitenskapelig undersøkelse av andre paranormale fenomener, som f.eks. parapsykologi.

Hvis så skulle skje, hvem ville man da forvente kom til å melde seg frivillig til dette arbeidet? De mest ivrige blant de frivillige ville være de forskerne som allerede var interesserte i PSI. De fleste, om ikke alle disse, tror på at PSI eksisterer. For ellers ville de ikke sette sin kariere på spill for dette emnet. Dette gjør dem helt klart uegnet til å foreta en uhildet undersøkelse. Meget få, om overhodet noen, erfarne forskere ville være villige til selv midlertidig å oppgi deres nåværende kariere innenfor et område som synes lovende for dem som mener at pseudovitenskap er en blindgate.

Størstedelen av de frivillige i et slikt prosjekt ville være unge, uerfarne forskere, som håper på å bli pionerer innen et nytt område med betydningsfulle implikasjoner. Disse unge forskerne ville bli lykkelige hvis de ganske tidlig i sin kariere oppdaget noe som kunne gjøre de berømte. Og det er denne innstillingen som ville gjøre dem til sårbare ofre for et selvbedrag og egne ambisjoner.

Når man ser tilbake er det klart for meg et i det minste noen, om ikke mange, av de unge forskerne som deltok i UFO-undersøkelsen ved Colorado, hadde hva vi kan kalle "UFO-stjerner i deres øyne" håp og ambisjoner. Det er ikke bevis på at de var så sterkt pro-UFO som Saunders og Levine, men der er endel som tyder på at, flere av de unge forskerne ikke var så skeptiske som de burde ha vært.

En annen kritikk jeg vil rette mot Colorado-prosjektet, når man nå kan være etterpåklok, er at det påtok seg å undersøke for mange gamle UFO-saker. Jo eldre et UFO-tilfelle er desto vanskeligere er det å få kontakt med vitnene til hendelsene. Hadde Condon og Low valgt å fokusere på nyere saker ville deres kritikere ha beskylt dem for å overse de mest slående data.

Hvis det kun fantes UFO-rapporter fra siste del av 1940-årene, og 1950årene og altså ingen fra tiden etter, hadde Colorado-forskerne ikke hatt noe valg. De hadde vært nødt til åundersøke de gamle tilfellene. Men UFOene var et fortsatt fenomen, stadig i gang med mange hundre nye tilfeller, og det kom inn dusinvis av rapporter mens Colorado-undersøkelsen sto på. Disse nye tilfellene kunne ha utgjort et representativt utsnitt av fenomenet, og Colorado-forskerne skulle ha satset hovedparten av deres energi på disse tilfellene. Jeg erkjenner at dette er en form for etterpåklokskap.

Klass’ konklusjon
Kort fortalt så utførte Condon og Low under disse besværlige forholdene et arbeide som var så godt som det etter omstendighetene kunne være, særlig når man tar i betraktning at tre av de viktigste forskerne allerede før prosjektet startet var kvasitroende. En ting er dog sikkert: avdøde dr. Ed. Condons, Robert Lows og Colorado-universitetets gode navn var alle ofre for et godt organisert komplott med det formål å miskreditere dem -et komplott som stadig hadde vært ukjent, hvis det ikke var for hovedmannens tragiske død og en lovende dr. phil. kandidats anstrengelser.

Condons egne korte kommentarer til de svindelnummer som fant sted underveis er belyst i den endelige rapporten: "Jeg hadde et overfladisk kjennskap til den lidenskapelige debatt som omgav dette emnet og bidro til at det ble vanskeligere å utføre en uhildet undersøkelse.. Hadde jeg visst hvor omfattende de UFO-troendes følelsesmessige engasjement var, og hva deres tro kunne få dem til, ville jeg helt sikkert ikke ha påtatt meg undersøkelsen." (17)

Noter

1. . UFOs? Yes! – Where the Condon Committee Went Wrong. by David R. Saunders and R. Roger Harkins (Signet Books) p, 51.
2. Ibid., p. 92.
3. Ibid.. p. 139.
4. Ibid.. p. 138.
5. Politicking and Paradigm Shifting: James E. McDonald and the UFO Case Study, a Ph.D. thesis by Paul McCarthy. University of Hawaii, 1975, p. 137.
6. Saunders and Harkins. p 249
7. McCarthy. p. 170a.
8. Saunders and Harkins. P. 179
9. McCarthy. p. 142.
10. Saunders and Harkins. p. 249
11. Ibid., p. 249.
12. McCarthy, p. 145.
13. Ibid., p. 177. 14. Final Report of the Scientific Study of Unidentified Flying Objects (Bantam), p. 549.
14. Ibid.. p. 549,
15. UFOs Explained. by Philip J. Klass (Random House), Chapters 19 and 20.
16. Ibid.. Chapter 21.
17. Ibid., Chapter 15.
18. Final Report of the Scientific Study of Unidentified Flying Objects, p. 548.

© Philip J. Klass
Kilde: NIVFO bulletin 1986, nr. 4/5 
(Foredrag av Philip J. Klass, på CSICOPs fjerde årlige konferanse 1986, ved University of Colorado, Boulder. NIVFOs representant ved konferansen fikk tildelt en kopi av foredraget, som her er bragt i sin helhet.)