af Steuart Campbell
1983
De mange hypoteser som er blitt fremsatt som forklaringer på UFO-fenomenet, varierer meget med hensyn til rekkevidde, troverdighet, samt antall og type av antakelse som ligger til grunn. Det er laget noen lister med alternative hypoteser, såsom den fra BUFORA (= British UFO Research Association) (fig.1).
Fig.1: BUFORAS UFO-HYPOTESER
- At observasjonene omfatter feil identifiserte objekter, som er fremstilt av mennekser, eller er naturlige og velkjente for eksperter.
- At observasjonene inneholder menneskelagede innretninger, som kun er kjent av oppfinnerne.
- At observasjonsrapportene er “svindelnumre”.
- At observasjonene inneholder naturlige hendelser som ikke er observert ofte nok til at vitenskapsmennene har fremskaffet passende vitenskapelige forklaringer.
- At observasjonene er mentale projeksjoner fra eller mottatt av vitnet.
- At observasjonene inneholder anordninger som er fremstilt av en- eller flere fremmede, avanserte teknologier, som stammer fra:
- et annet sted i vårt univers.
- innen vårt solsystem,
- Innen vår melkevei,
- utenfor vår melkevei.
- et univers som ennå ikke er synlig for oss, og som bruker konvensjonell teknikk, og som er:
- Parallelt til vårt i tid og rom,
- Parallelt i rom men ikke i tid,
- Parallelt i tid men ikke i rom.
- et annet sted i vårt univers.
- At observasjonene skyldes intelligente prosesser utenfor vårt rom-tid kontinuum, og som ikke kan forklares ved noen av de ovennevnte kategorier.
Det er klart at noen hypoteser, f.eks den første, er helt troverdige, men at andre, som nr. 5, er meget vanskelige å tro på. At det kun er antakelser som ligger bak hypotesene er innlysende, når det brukes udefinerte vendinger som “ekspert”, “mental projeksjon” og ” ut over vårt rom-tid kontinuum”. I virkeligheten kan leseren kun gjette på hva disse vendingene betyr for dem som utformer hypotesene.
En annen liste med hypoteser er laget av Greenwell. Her er det gjort et forsøk på systematikk; hypotesene er delt opp i to kategorier. Den “konvensjonelle” kategori inneholder alle de hypoteser som foreslår at UFO’ene er feilidentifikasjon av kjente objekter eller fenomener, bløff eller hallusinasjoner. Den “ukonvensjonelle” kategori består av åtte hovedhypoteser:
- Hemmelige våpen
- Jorden er hul
- Sivilisasjon i havet
- Rumdyr
- Utenomjordisk hypotese (ETH)
- Reise i tid
- Ultraterristrisk teori
- Psykisk projeksjon
Det er klart at Greenwell’s “konvensjonelle teorier er mer troverdige enn de “ukonvensjonelle”. En “troverdig” teori er helt sikkert en som ikke krever antakelse av særlig mange ukonvensjonelle idéer.
Alle hypotesene skyldes antakelser, og det er aksiomatisk (umiddelbart innlysende) i vitenskapen at antakelsenes innhold ikke skal økes mer enn høyst nødvendig for å kunne forklare fenomenet. (Ockhams barberkniv.))
Med “antakelse” mener jeg de redegjørelser som tas for gitt, men som ikke understøttes av noe bevis. Der er grader av antakelser; noen synes mer troverdige enn andre. Således må de hypoteser foretrekkes som rommer det minste antall antakelser, og de mest troverdige UFO-hypoteser kan oppstilles i troverdighetsorden, etter hvilket antall antakelser som er involvert, og etter disse antakelsenes rimelighet.
En metode til å undersøke de tilgjengelige hypoteser er å betrakte de som gjeldende for en hypotetisk UFO-rapport, ordnet etter et voksende antall antakelser. (Fig. 2 illustrerer den spørrende fremgangsmåten som kan anvendes, og de forskjellige forklaringenes relative troverdighet.)
En rekke ja/nei spørsmål stilles, og analysen fortsetter via en av de to alternative veier. Trinnene nedover representerer økende grader av antakelser, mens hypoteser av lignende troverdighet forekommer på samme trinn.
Vi gjør ingen antakelse når det gjelder UFO-rapporten; den eksisterer! Derfor må det første spørsmål være: “Er rapporten sann?” Antakelser som inneholder hallusinasjoner eller bedrag ses å være høyst troverdige teorier. Offentligheten og mediene er virkelig tilbøyelige til å tro at UFO-rapportører enten er mentalt syke, eller løgnhalser. Men når det formodes at det ikke var noen objektiv årsak til rapporten, er det stadig nødvendig å anføre en grunn til hallusinasjonen eller et motiv for bedrag. Hvis det ikke finnes noe bevis for at vitnet var tilbøyelig til å “se ting” uten objektiv årsak, eller at det ble gjort et bedrag, er det nødvendig å anta at rapporten er sann.
Går man frem til neste trinn (2) involverer det den rimelige formodning at det var en objektiv årsak, og man står overfor spørsmålet: “Var objektet naturlig ? Enten var årsaken et naturlig objekt eller fenomen, eller det var et kunstig, og vi må huske Shlokovskys uttalelse om at “ethvert objekt må anses som naturlig, inntil det bevises at det er unaturlig.” Naturlige årsaker er enten ekstraterristriske, som f.eks. Venus eller meteorer, eller jordiske -så som fugler eller forskjellige meteorologiske fenomener. Kunstige årsaker av høy troverdighet omfatter ballonger, luft- og romfartøyer og satellitter. Trinn 3 viser at forskjellige konvensjonelle hypoteser stort sett nyter samme grad av troverdighet.
Blant de menneskeskapte innretninger er kanskje en særlig klasse av hemmelige militære fartøyer eller våpen, som ikke er kjent av offentligheten, og heller ikke av ufologer. Derfor må teorien om hemmelige våpen regnes for mer troverdig enn de andre “ukonvensjonelle” hypotesene. Men som Greenwell har påvist er den ikke særlig rimelig. Hvis USA’s regjering hadde en type UFO-fartøy ville den neppe bruke så mange penger på konvensjonell rakettutvikling. Ei heller ville den tillate at det nye fartøyet fløy usjenert offentlig både i USA og andre land. Videre kunne detaljer om slike fartøyer neppe ha vært hemmeligholdt så længe.
Hvis USA’s regjering var ansvarlig for UFO’er må man også spørre hvorfor den iverksatte både ytre og indre undersøkelser for å forklare dem.
Det er klart at teorien om hemmelige våpen tvinger oss til å anta at USA’s regjering ( for ikke å snakke om noen annen regjering) er vanvittig og kontrollerer pressen (på dette felt, men intet annet) i en grad som ellers kun ses hos totalitære regimer. Disse antakelsene gjør ikke bare teorien mindre troverdig, de er også fullstendig uberettigede.
Andre “ukjente” forklaringer kan ligge på trinn 3, som BUFORAs 4. hypotese så treffende foreslår. Der kan godt være uidentifiserte, naturlige objekter eller fenomener, enten i verdensrommet eller i jordatmosfæren, som kan forklare UFO-rapporter. Hvis de eksisterer betyr det faktum at de er uidentifiserte at deres karakteristika er ukjente. Derfor er det ikke mulig å fastslå om slike objekter eller fenomener kan forklare alle UFO-rapporter som ikke kan forklares på annet vis. Når man husker på Shklovskys uttalelse, og på det faktum at denne hypotesen kun hviler på den antakelse at slike fenomener finnes, skulle denne teori ha en høy troverdighetsgrad.
Nå er det selvfølgelig en annen klasse av kunstige objekter som, hvis de finnes, kunne forklare UFO-rapportene. Hvis et UFO er kunstig skapt, men ikke er laget av mennesker, så må det være fremstilt av en annen (fremmed) intelligens. Skjønt det forekommer å være en helt alternativ forklaring, er det det ikke. Diagrammet gjør det klart at dette alternativ gir enda flere antakelser. Det gir i virkeligheten så mange antakelser at det må gis en meget lav troverdighetsgrad. Hovedantakelsen som ligger til grunn for alle hypotesene om fremmede kunstig skapte objekter er den at fremmede intelligenser eksisterer. Men bortsett fra UFO-fenomenet selv, som i dette tilfelle neppe kan være noen bestemmende faktor, er det intet bevis for at det i hele universet eksisterer noen annen intelligens enn den menneskelige rase. Noen vitenskapsmenn hevder endog at vi er absolutt alene, i hvert fall i vår egen galakse. Selv om det er kjent at grunnstoffer som finnes på jorden også er til stede over alt i galaksen, og selv om det menes at de fleste stjerner har planetsystemer, så følger det ikke derav at intelligent liv finnes mange andre steder. Kanskje eksisterer der former for liv, men som Christian bemerker “kan en ytterst skjelden kombinasjon av hendelser være nødvendig for å frembringe intelligente vesener.”
Simpson er kommet til den konklusjon at “det er svært usannsynlig at noe som ligner på oss med hensyn til tankekommunikasjon finnes noe annet sted i vårt tilgjengelige univers.”
Jo mer vi oppdager om opprinnelsen til liv på jorden, desto mer bemerkelsesverdig forekommer den menneskelige rase Det er sikkert at uten månen ville det ikke være tidevann på jorden, og uten tidevann kunne kanskje liv i havet ha funnet det umulig å foreta overgangen til landjorda.
Nylig ble det foreslått, og ikke uten bevismateriale, at en gigantisk meteorsten forårsaket utslettelsen av dinosaurer og nesten alt liv på jorden for 65 millioner år siden. Uten denne tilfeldige hendelsen, som tillot pattedyrene å blomstre opp, ville dinosaurene kanskje stadig beherske jorden! Og hvilke hendelser forårsaket at en gruppe primitive aper valgte å bruke opprett gang og å meddele seg til hverandre med lyder? Det er nesten sikkert at klimatiske forandringer var ansvarlige for fremkomsten av de nye artene: Homo Sapiens.
Derfor synes menneskehetens utvikling å være produktet av en rekke miljøbestemte tilfeldigheter som, skjønt de kan inntreffe på enhver planet, kanskje ikke inntreffer i akkurat den rette kombinasjonen eller på det rette tidspunkt.
Hvem vet om en lignende rekke tilfeldigheter har frembragt andre intelligente vesener i melkeveien? Det ville være forhastet å påstå at vi er de eneste, men enda mer forhastet å påstå at vi ikke er de eneste.
Dermed er begrepet med fremmed intelligens basert på en kolossal antakelse og alle hypoteser som beror på dette begrep får derfor deres troverdighet redusert.
Finnes der fremmede?
Et annet argument for at mennesket er enestående er at hvis det fantes noen annen intelligens ville den nå ha måttet funnet oss. Bortsett fra UFO’er har vi ennå ikke fått besøk av fremmede oppdagelsesreisende. Noen hevder at mennesket kunne utforske og kolonisere melkeveien i løpet av den neste million år, og spør hvorfor en annen intelligens som er mer avansert enn vi, ikke allerede skulle ha gjort det. En kan kanskje konkludere med at de ikke har gjort det fordi de ikke finnes!
Når det én gang er antatt at fremmede finnes, skal flere antakelser gjøres før en levedyktig forklaring på UFO-fenomener fremkommer.
Vurderinger av antall avanserte teknologiske sivilisasjoner (ATC) varierer meget, men alle anbringer den nærmeste i en meget betraktelig avstand fra oss. Denne avstand kan være alt fra noen få hundre lysår til adskillige tusen. Så enorme avstander kan bety at fysiske transporter mellom ATC’ene alltid vil være umulige. Marx bemerker at flyvning mellom stjernene ville kreve antimaterie som drivstoff, og at en tur på 100 lysår ville kreve mange millioner tonn av dette brennstoffet. Som Asimov bemerker er det usannsynlig at fremmede ville ofre denne mengde av energi, for ikke å snakke om tid, “for å leke sisten med oss i årtier.”
I samme retning har Berry bemerket at det er vanskelig å se hvorfor en intelligens skulle sende en ekspedisjon trillioner av kilometer gjennom verdensrommet uten annet formål enn å skremme piloter. For å få bukt med disse innvendingene er det nødvendig å anta at høyerestående fremmede vesener har funnet en måte å reise gjennom rommet på uten å måtte forbruke så mye energi eller tid. Kanskje kan de reise hurtigere enn lyset, eller gjennom noen (hypotetiske) “huller” i rom-tid kontinuet. Imidlertid reduserer disse drastiske formodningene i høy grad troverdigheten av ETH. (Romskipsteorien.)
Men ETH krever enda flere antakelser … Hvis UFO’er er fremmede romfartøyer må vi formode at jorden er under en nesten konstant overvåking. Under forutsetning av at det ikke er noe spesielt ved jorden, og at lignende overvåkninger finner sted på en billion andre planeter, og hvis vi videre gjør den beskjedne antakelse at kun ett jordisk UFO pr. år representerer et ekte fremmed besøk, så har Carl Sagan beregnet at dette vil forutsette at hver enkelt av en formodet million ATC’er skulle sende opp titusen romfartøyer i året (dvs. ca. en oppsendelse pr. time!) Hong-Yee Chiu har beregnet at den totale metallmassen som kreves for å bygge alle disse romfartøyene i melkeveiens historie (hvis hvert fartøy ikke er større enn en Apollo-kapsel) svarer til massen av en halv million stjerner .
Selvfølgelig kan det være at kun noen få, eller kanskje kun én ACT er ansvarlig for fartøyet, og at UFO-rapporter fremkommer som gjentatte observasjoner av samme fartøyet til forskjellige tider på forskjellige steder. Men sjansene er meget små for at noen få ATC’er opptrer konsentrert tett sammen i” en melkevei som ellers er fri for dem. Og det er tvilsomt om dette er en rimeligere hypotese enn tanken om at vi besøkes av mange ATC’er. Det ville innebære at minst én ATC i nærheten har funnet oss tilstrekkelig interessante til å rettferdiggjøre en overvåkning, men ikke interessante nok til å rettferdiggjøre en åpen kontakt. Det ville også innebære at angjeldende ATC har besøkt oss over en periode på minst tusen år, uten å endre taktik eller uten endring av fartøyenes konstruksjon.
Dette synes ikke rimelig. Sagan har pekt på de grunnleggende mangler i det argument at jorden er så overordentlig tiltrekkende for fremmede. Hvis det er riktig mange ATC’er, hvilket vil gjøre besøk mer sannsynlige, så må jorden langt fra være enestående og interessant. Hvis det på den annen side er meget få ATC’er, hvilket ville gjøre oss mer interessante, er besøk meget mindre sannsynlige.
Hvis UFO’er er fremmede romfartøyer, ville det være nødvendig å pådytte besetningene hva som for oss synes å være irrasjonell oppførsel. Når (hvis) mennesket når til en fremmed planet, er det meget usannsynlig at vi vil snike oss omkring i nattens mørke og skremme enslige fremmede og utføre merkverdige eksperimenter. Vesener som er intelligente nok til å bygge interstellare romfartøyer er også tilstrekkelig intelligente til å skape kontakt på passende måte. Det er fristende å hevde at fremmede, særlig meget avanserte fremmede, ikke oppfører seg på samme måte som oss. Men alle intelligente skapningers tankeutvikling følger sannsynligvis det samme mønster, og det er ingen grunn til å anta at fremmede tenker på annen måte enn oss. Alle de vesener som er i stand til å reise gjennom det vidstrakte rom, eller rom-tid, vil ha en høyt utviklet forstand og kultur. Etter våre forhold ville de om ikke annet være rasjonelle. Etter å ha nådd oss ville de selvfølgelig skape kontakt åpenlyst, særlig når de vet (og det må de) at vi tror på fremmedes eksistens og er forberedt på at de vil komme. I de utviklede land ville det ikke være tale om et voldsomt kultursjokk, selv om det nok ville forekomme lette rystelser.
Alt i alt gjør antakelsenes antall og radikale natur, som er nødvendig for å gjøre ETH til en rimelig forklaring på UFO’er, det til en temmelig usannsynlig forklaring.
En alternativ hypotese antyder at reise i tid er trukket inn i saken, at UFO-nauter enten er våre etterkommere eller fremmede fra fremtiden. Her er en annen drabelig antakelse, nemlig at reise i tid er mulig. Robinson har pekt på at tidsreise, i hvert fall baklengs i tiden, er en perfekt type på et motstridende og umulig begrep. Det er ikke mulig å akseptere den oppfatning at en reise inn i fortiden i den grad kunne forandre nåtiden, slik at noe som eksisterte da man dro avsted ikke var der da man kom tilbake. Heller ikke går han inn for at reisende i tid, som iakttar men ikke “rører” fortiden er riktige reisende i tid. De er, sier han, bare synske personer som kikker bakover. Den avgjørende prøve for reise i tid skulle vare evnen til å gjøre noe i eller ved fortiden. Reise inn i fremtiden er ikke mindre paradoksal. Med mindre reisen er permanent og ugjenkallelig, vender den reisende, som etter at han har sett fremtiden, tilbake til sin nåtid for å bestrebe seg på å unngå den fremtid han har sett, og gjør dermed sin tidsmaskin til et bedrageri: For hvordan kunne hans maskin ha vist ham en fremtid som han nå arbeider med å unngå ?
Til tross for filosofiske innvendinger mot reise i tid har Tipler foreslått at en tidsmaskin kunne konstrueres basert på prinsippene om alminnelig relativitet. Men det ville være nødvendig å bygge maskinen i verdensrommet, og den ville bestå av en massiv sylinder med en radius på 10 kilometer, og en lengde av 100 kilometer. Den måtte ha en vektfylde som en neutronstjerne og rotere to ganger hvert millisekund (!) Tross det mener Tipler at den kun vil kunne brukes til å sende budskaper til fortiden, og ikke lengre tilbake enn til tidspunktet for maskinens konstruksjon. Det forekommer meget usannsynlig at en slik maskin noensinne skulle bli bygget, og umulig å se hvordan den skulle kunne forklare UFO’er.
Å reise inn i fremtiden med en fart som er raskere enn vår vanlige hastighet, er en forutsigelse fra Einsteins spesielle relativitetsteori. Idet farten nærmer seg lysets hastighet går tiden langsommere. Faktisk vil reisende som bruker meget hurtige fartøyer komme hurtigere inn i fremtiden enn de som blir tilbake. Tilsynelatende forårsaker en reise inn i et sort hulls meget intense tyngdekraftfelt den samme relativistiske effekt. Den reisende ser tiden i resten av universet forsert slik at når han dukker frem fra feltet er han langt inne i sin egen fremtid. Gribbin kaller denne type reise for “tidsreise av første grad”.
Noen tror at roterende sorte hull, liksom Tiplers roterende sylinder, gir den teoretiske mulighet for å trenge inn i andre områder av rom-tid. Dette betyr vel kanskje at de kunne brukes til å utforske fortiden, eller hva Gribbin kaller “Tidsreise av annen grad.” Men alene tilfellet ville bestemme hvor man dro hen, og “hvornår” man dro avsted, og det ville være meget vanskelig, om ikke umulig, å komme hjem igjen. Hvis UFO’er er bemannet med reisende som har brukt et roterende sort hull til å gå tilbake i tiden for å utforske vår planet, så kom de tilfeldig tilbake til vår rom-tid og vet ikke hvordan de skal komme tilbake til sin egen rom-tid. Under slike omstendigheter skulle man tro at de ville søke åpen kontakt med oss.
En slik forklaring på UFO går ikke ut fra at objektene er rom-tid-fartøyer, bemannet med fremmede eller mennesker fra fremtiden, men at fartøyene kan reise i rommet og nå jorden fra det nærmeste sorte hull, kanskje Cygnus X – 16.000 lysår borte. Tydeligvis inneholder tidsreise-hypotesen flere antakelser enn den relativt enkle ETH.
Heller ikke reduseres antallet av antakelser ved å bruke hypoteser som hevder at UFO’ene kommer fra det indre av jorden, under havene, andre dimensjoner eller paralelle universer. Den psykiske projeksjonsteori inneholder den alvorlige antakelse at menneskehetens kollektive ubevissthet fysisk kan projisere materielle former! Den mest troverdige av disse fremmede eller “ukonvensjonelle” hypoteser, ETH, innebærer så mange antakelser at den må anses som altfor usannsynlig til å fremkomme med den korrekte løsning på UFO-problemet, mens troverdigheten av de andre “ukonvensjonelle” hypoteser praktisk talt må være lik null.
Stillet overfor en så stor troverdighetskløft mellom “konvensjonelle og “ukonvensjonelle” hypoteser må det være innlysende at vi må lete etter forklaringer på trinn 3 på kartet. (Jamfør figur 2) Vi må kun vende oss mot forklaringer som innebærer et stort antall antakelser, når og hvis forklaringene som inneholder få antakelser ikke kan forklare fenomenet. Noen vil mene at fenomenene er uforklarlige i “konvensjonelle” uttrykk, men det avhenger av hva som menes med “konvensjonell”. Hvis der ennå er uidentifiserte naturlige fenomener i atmosfæren, kan det kanskje være at deres karakteristika virkelig kan forklare UFO-gåten. I det minste må denne muligheten overveies før man vender seg til hypoteser som krever mange flere antakelser.
Et annet kriterium for hypoteser er om de er vitenskapelige eller ikke. Popper definerer en “vitenskapelig hypotese” som en som kan vises å være feil; man kan ikke bevise at hypoteser er sanne, men man kan bevise at de er falske. Og kun de man vil være i stand til å motbevise er virkelig vitenskapelige. En vitenskapelig teori må fremlegge forutsigelser som kan kontrolleres, og teorier som ikke kan fremlegge forutsigelser er uvitenskapelige. Slike påstander om at UFO skyldes en bestemt årsak er uvitenskapelige, hvis det ikke er mulig for en eller annen å bevise at de ikke skyldes denne årsaken.
Hvilke UFO-hypoteser vil man være i stand til å kunne motbevise ? Det er klart at de fleste “konvensjonelle” kan vises å være falske. F.eks. kan det postulat at et bestemt UFO var en kunstig jordsatellitt motbevises, hvis det ble påvist at det ikke var noen satellitt på den aktuelle posisjon på det aktuelle tidspunkt. Alle hypotesene på trinn 3 skulle kunne frembringe beviselige forutsigelser, skjønt hypoteser som fastslår at UFO er et skjeldent naturlig fenomen kan være vanskelige å motbevise, da man kun kjenner litt til fenomenet.
Blant “fremmed”-hypotesene på trinn 4 er noen kanskje vitenskapelige. F.eks. kan den teori at UFO’er stammer fra eller har baser på månen, lett motbevises, forutsatt omfattende utforskning med satellitter. Enhver teori som utpeker UFO’enes opprinnelsessted kan virkelig betraktes som vitenskapelig for så vidt som en utforskning på det punktet kan ventes, når tiden er inne. Men hypoteser som utpeker opprinnelsessted, som på nåværende tidspunkt ligger utenfor vår rekkevidde og etterforskning, er mindre troverdige enn de som utpeker lett tilgjengelige opprinnelsessteder.
Teorien om den hule jord er vitenskapelig, ikke bare fordi den fremsetter en forutsigelse, men fordi det påståtte opprinnelsessted er så lett tilgjengelig. Dessuten er det allerede bevist denne teori er falsk.
Hva så med ETH ? Denne hypotesen kan kun motbevises, hvis vi får fortalt hvor den fremmede planets nøyaktige plassering er, og hvis vi har midler til å utforske den. Det ville også være nødvendig å påvise at UFO er romfartøyer, som stammer fra og ledes av intelligente vesener fra denne planet. Kun hvis alt dette kunne vises å være sant kunne det også bevises å være falskt. For øyeblikket har vi ikke midlene til å gjøre dette, og ETH er altså uvitenskapelig.
Og hvordan motbeviser man den hypotese at UFO er tidsmaskiner fra fremtiden eller romkapsler fra andre dimensjoner eller universer? Uten midlene til å motbevise slike begreper kan vi ikke betrakte dem som vitenskapelige.
REFERANSER
- British UFO Research Association: UFO Investigation (A Field investigator’s Handbook) . Revised ed. – London, 1979. Appendix 15: UFO Hypotheses.
- Greenwell, Richard J.: “Theories, UFO” in: Story, Ronald D. (ed.) The Encyclopedia of UFOs . New York, 1980. p. 360-364.
- Quoted by Dyson in: Sagan, Carl (ed) Communication with Extraterrestrial Intelligence (CETI). Cambridge, Mass., 1973. p. 189.
- Greenwell, Richard J.: entry in Story op cit, p. 361.
- Christian, James L.: Extra-Terrestrial Intelligence: The First Encounter . Buffalo, 1976. p. 50.
- Simpson G. G.: “The Nonprevalence of Humanoids”. Science 143, 1964. p. 769-775
- Sagan, op cit, p. 220.
- Asimov, Isaac: Is Anyone There? . New York, 1967. p. 212f.
- Berry, Adrian: The Next Ten Thousand Years . London, 1974. p. 47.
- Sagan, Carl: The Cosmic Connection . London, 1975. p. 200-203.
- Ibid, p. 204.
- Robinson, Guy: “Hypertravel”. The Listener . London, BBC, December 17, 1964
- Gribbin, John: “Building a Time Machine”. New Scientist , August, 1980. [Describing the theories of Dr. Frank Tipler of the University of Texas at Austin.]
- Gribbin, John: Timewarps (London, 1979)
- Popper, Karl: The Logic of Scientific Discovery . Revised ed. – London, 1968
- Derr, John S.; “UFOs and the Hollow Earth
© Steuart Campbell
Kilde: NIVFO Bulletin 1983 nr. 3 og 4/5
Seneste kommentarer