Numerologi – hva er det?

2004, Jul 19th | Emner: New Age

af Jim R. Wallaby

Navnet antyder at det skulle dreie seg om en studie av tall, men som vanlig i like okkulte saker kan navnet bedra. Når alt kommer til alt skulle jo astrologi være noe om en studie av stjerner, noe det helt klart ikke er. De fleste forskere synes å nevne numerologi bare i forbifarten, bare som enda et eksempel på menneskelig godtroenhet. Derfor er det sjelden å støte på en detaljert undersøkelse av denne populære pseudovitenskapelige troen.

Hva er numerologi?

"Numerologi er kunsten å forutsi ting ved hjelp av tall, og som kan gi en særdeles interessant og nøyaktig innsikt i karakterer og personligheter. Den krever ingen utenomsanselige egenskaper men er ganske enkelt utarbeidet matematisk."

Dette er hva Ann Petrie vil ha deg til å tro i "Your Psychic World A-Z."

Hvordan virker det så?

Hele universet er styrt av tall. Alle kan reduseres til et enkelt nummer av tall. For å kunne slå fast ditt "fødselsnummer" (iboende karakteristikker) må du kjenne datoen for din fødsel. Beregningen av ditt "navn-nummer" er dog mye mer komplisert. Ikke bare må du vite hvordan navnet ditt staves, du må også være i stand til å ‘nummerifisere’ det ved hjelp av en ekstremt komplisert formel

(Fig. 1).

1 2 3 4 5 6 7 8 9
A B C D E F G H I
J K L M N O P Q R
S T U V W X Y Z  


Og nå blir det virkelig komplisert. Vi må nemlig redusere alle disse symbolene til enkelt-tall. Denne prosessen er vist i fig. 2. Av hensyn til øvelsen har forfatteren valgt å benytte data for Albert Einstein og Isaac Newton.

Tallet 9 antas å representere karakteristikkene for aktivitet og bestemmelse, tilbøyelighet til uhell og stridslyst, og siden Einstein har to niere, burde disse styrke hverandre.

Fem er tallet for det livlige, impulsive, rask tankegang og gemyttlighet, mens syv står for den innadvendte, filosofiske eller åndelige typen. Siden Newton har begge disse tallene må en gå ut fra at de modifiserer hverandre.

Nå er det ikke sikkert at disse beskrivelsene stemmer med angjeldende personer, men det spiller ingen rolle for numerologer.

Andre karakteristika kan bestemmes ut fra vokalene i navnet og vedkommendes tittel eller proffesjon. Hatt-størrelse og telefonnummer er ikke nevnt i noen av de referansene forfatteren har konsultert, men det later ikke til å være noen grunn for at de ikke skulle ha en effekt.

En viktig modifiseringsfaktor synes å være at man blir målt med det navn man er alminnelig kjent under, ikke ved ens fulle navn (hvis de er forskjellige). Så dersom Newton hadde vært kjent under navnet Ike, ville han bli en 8, og om Einstein hadde svart til Albie ble han en 7.


Figure 2

Einstein:

Birth number : 1 + 4 + 3 + 1 + 8 + 7 + 9 = 36 = 3 + 6 = 9

Name number : A L B E R T E I N S T E I N : 1+3+2+9+2+5+9+5+1+2+5+9+5 = 63 = 6+3 = 9

Newton:

Birth number : 2 + 5 + 1 + 2 + 1 + 6 + 4 + 2 = 23 = 2 + 3 = 5

Name number : I S A A C N E W T O N : 9+1+1+1+3+5+5+5+2+6+5 = 4 + 3 = 7


Ideen synes å være: "Bruk de tallene du måtte ønske for å få fakta til å stemme med dine forhåndsvurderinger."

Hvert tall tiltrekker seg selv betydning ved dets forbindelse med andre faktorer, f.eks. 3 fordi det representerer den kristne treenighet, 4 for kompassretningene, årstidene eller sidene i en firkant (quarts i en gallon, år i en amerikansk presidentperiode, Harry Edwards IQ … det er bare å benytte dem, de vil tilføye signifikans.)

Hvis du tror at alt dette er temmelig esoterisk, se bare hva Ann Petrie sier om tallet 8: "Dette er tallet for materialisme og representerer alt som er solid og komplett. Når det blir halvert er de to delene like ."

Oppsettet i fig. 1 er ikke den eneste metoden til kalkulering av ditt navnnummer. Enkelte tabeller benytter bare tallene 1-8, men andre baserer seg på det gamle hebraiske alfabet på 22 bokstaver. Som en tilhenger uttrykker det: "Bli ikke overrasket om to analyser gir forskjellige resultater, da hver av dem kanskje benytter forskjellige tabeller". Dette er omtrent det samme som å si: "hvis peisen ikke vil tenne og du har brensel, fyr og surstoff, så sett i gang å tro på Phlogistos-prinsippet (*) og veden vil ta fyr"!

Grunnen til at numerologene tror at tallene kontrollerer våre liv er at ifølge deres forestillinger er universet bygget opp av forskjellige vibrasjoner. Dette er i overensstemmelse med moderne fysikk, selv om oppfatningen trolig stammer fra den gamle "sfærenes musikk" konsepten. Der hvor numerologene skille lag med rasjonell tenking er når de søker å tillegge betydninger til slike vilkårlige, menneskeskapte konsepter som tall og ord. På dette stadium faller numerologien tilbake til magi.

Kalenderen

Datoer har ingen reell mening og er bare nyttige mål på avsnitt av vårt liv.

Noen av komponentene hos en dato kan assosieres med naturlige fenomener – dagen med jordrotasjonen og året med kretsløpet rundt solen.

Det finnes flere definisjoner på et døgn, – sol, stjerne og det vanlige. Vi tar utgangspunkt i sistnevnte, som består av nøyaktig 24 timer (de to andre ligger tre eller fire minutter til hver side). Året er enda verre, med stjerne-, tropisk-, avvikende-, måne-, og eclipse-år; alle av forskjellig lengde.

Det året vi bruker i vår kalender er basert på solåret, som har en lengde på 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder. For å gjøre det lettere for de som lager kalenderne bruker vi systemet med tre år med 365 dager, og hvert fjerde år med 366 dager. Fremdeles er der visse uoverensstemmelser, som på forskjellig vis er blitt utjevnet (vi hopper over disse detaljene – red.) Som et resultat av alt dette vil kalenderen hvert 400 år ligge ca. 2,88 timer etter 400 solår.

Alt dette er greit nok for menneskelige affærer, da vi har metoder til å foreta justeringer, men det later til å være ganske slurvet form for nøyaktighet hos disse vibrasjonene som legger grunnlaget for numerologi.

Den neste del av datoen som er viktig for numerologiske kalkulasjoner er måneden. Mens kalenderåret og døgnet har en nøyaktighet bedre enn 0,2%, kan måneden avvike fra regelen med mer enn 5%. Dette vil virkelig legge en stor margin for feil til enhver beregning.

Måneder er løselig basert på måne-cyklene, eller mer presist, den synodiske perioden eller tiden mellom nymåner. Dette tilsvarer 29,5305882 dager.

Som vi alle vet er det ingen måned på vår kalender som har 29,53 dager, noe som sikkert er en god ting for skolelærere.

Hvis vi insisterte på eksakte måneder ville vi ha 12,36 … måneder per år. Så vi opererer altså med et år bestående av fire måneder a 30 dager, syv med 31 dager og februar med 28 eller 29 avhengig av om det er skuddår. Andre kalendere er basert på månefasene.

Å rote med kalenderen

Den kalenderen som her er referert til er den som er mest akseptert rundt om i verden. Den er kjent som den Gregorianske kalender og stammer fra den gamle romerske, som hadde 12 måneder, alternerende mellom 29 og 30 dager – som utgjør 354, og en tilleggs måned for hvert tredje år for å få den synkronisert med solen.

Dette heller kompliserte systemet, som fremdeles er i bruk enkelte steder, ble revidert av Julius Cæsar i år 46 FK, som tilfeldigvis hadde 445 dager til å bringe tingene i god gjenge på. Cæsar holdt på skuddårssystemet som vi stadig har, men hadde vekselsvis 31 og 30 dagers måneder, med februar på 29 eller 30 dager avhengig av skuddår.

For dette ypperlige arbeidet fikk Cæsar oppkalt en måned etter seg. Augustus hadde bare ét bidrag til kalenderen: Han, kalte august opp etter seg og stjal den ekstra dagen fra februar, slik at hans måned skulle få den samme lengde som Julius: Denne dagen var kjent som August Bank Holiday, etter breddene av Tiber, hvor Roma ble bygget (dette er en usannhet).

Denne kalenderen som kalkulerte året som nøyaktig 365 dager, 6 timer, hanglet i vei og mistet 11 minutter i året, inntil en britisk munk, den ærverdige Bede, i 730 CE beregnet en mer nøyaktig lengde på året og antok at en dag var gått tapt hvert 128. år. Ca. 852 år senere ble det gjort noe med dette.

Pave Gregor XIII erklærte at dagen som fulgte 4. oktober 1582 skulle være 15. oktober og at bare hvert 4. århundre skulle være skuddår. Dette dekret forårsaket en hel del forskrekkelse. Mennesker hvis fødselsdag falt på den manglende dagen ble ergelige; unionene forlangte dobbel tid for de tapte ti dagene og de ortodokse og protestantiske land nektet å la seg diktere av en pave.

Men i det lange løp aksepterte alle kristne land den Gregorianske kalender. Også mange ikke-kristne land har også godkjent den, ikke minst av kommersielle hensyn. Tilfeldigvis er denne kalenderen og solen så godt synkronisert at det bare vil være én dags forskjell ved år 5000 CE.

Der er noen få andre relevante fakta vedrørende kalenderen som bør nevnes.

Det romerske året begynte opprinnelig den 1. mars, men dette ble endret til 1. januar i år 153 FK. Det engelske nyåret begynte den 25. desember inntil det 14. århundre, da det ble forandret til 25. mars og endelig til 1. januar i 1752, på en tid da den Gregorianske kalenderen ble akseptert. Skottland har brukt 1. januar siden 1600.

Den muslimske kalender daterer seg fra Hegira (Muhammeds flukt fra Mekka) i 622 CE. Den muslimske kalenderen er et månesystem på 12 29- og 30 dagers måneder vekselsvist, hvor enkelte år har en ekstra dag plassert i den siste måneden. Der er 19 ordinære år og 11 ekstra dager årlig i hver trettiårssyklus, for å holde kalenderen i takt med månen.

Den jødiske kalender har også et månesystem knyttet til den metoniske syklus på 19 år. Det jødiske nyåret faller mellom den 5. september og 5. oktober. (Den metoniske syklus er når månefasene inntrer på samme dagen i året.)

Den kristne kalenderen daterer seg fra en feilaktig post facto-idé til dagen for Kristi fødsel.

Den romerske kalenderen tar utgangspunkt i grunnleggelsen av Roma år 753 FK, og den greske går ut fra etableringen av det olympiske register i 776 FK.

Det finnes naturligvis en rekke andre kalendere, alle forskjellige og som begynner ved ulike tider. Men ingen av dem markerer begynnelsen ut fra noen naturlig inntreffende begivenhet, men fra en eller annen historisk viktig menneskelig begivenhet.

En annen metode til å telle tiden med er det systemet som ble innført av en franskmann, Joseph Scaliger, i 1582. Dette systemet teller dager fra middag den 1. januar 4713 FK. Begynnelsesdatoen er ganske vilkårlig og gjør astronomene i stand til å kalkulere tiden i dager, mellom astronomiske begivenheter uten å måtte gå igjennom alle de forandrende kalenderne. For å spre enda litt mer forvirring i historien så er dette systemet kjent som Julian Period, som ikke heter så etter den berømte Julius Cæsar, men etter M. Scaliger’s far, som hette Julius Cæsar Scalinger. Forvirrende, ikke sant?

Hensikten med denne heller langtekkelige digresjonen til kalenderhistorien er å vise hvor meningsløse fødselsdager er for vibrasjonene i universet. Det ville selvsagt bli annerledes dersom vi var i stand til å slå fast når den første dagen oppsto. Hvis man er kreasjonist er det enkelt: det var den 23. oktober, 4004 FK. Men her må man ha alminnelige mennesker i tankene. Selv numerologer er ikke så dumme.

Det finnes ingen måte å måle når den første dagen oppsto, heller ikke når målingen av år og måneder skulle begynne. Vitenskapsfolk kan kanskje oppdage noenlunde nøyaktig når solen tentes, når jorden dukket opp fra støvskyen, når månen kom på plass, men det er vel mye forlangt å slå fast disse hendelsene med en nøyaktighet på +/-12 timer.

I tillegg til dette vil man ha oss til å tro at tilleggstallene, som er beregnet ut fra dusinvis av tilfeldige kalendere, vil avstedkomme et resultat med reell mening.

Navn-nummere

La oss så vurdere det andre aspektet ved numerologien, og som mange numerologer anser for å være det mest viktige, nemlig de tall som skal deduseres ut fra våre navn. Nå er det jo ikke mye man kan gjøre med sine fødselsdatoer, bortsett fra det å bruke forskjellig kalender eller gå over til islam eller jødedommen.

Når det gjelder navn-numrene kan vi lett forandre våre navn og på den måten også endre tallene. Dette synes å være numerologenes versjon av den frie vilje. Kanskje er dette grunnen til at så mange tidlige filmstjerner forandret deres navn. Hollywood har alltid vært i teten når det gjelder å tro på bløffmakere.

Alt som har vært sagt foran om kalendere og deres tilfeldige natur kan sies om alfabetene, bare enda mer. Kalendere må tross alt ha en eller annen referanse til visse naturlige fenomener. Alfabeter er bare tilfeldige symboler som refererer til noen av de nesten uendelige lyder som den menneskelige stemme er i stand til å frembringe, og det eksisterer mange språk som ikke har noe alfabet i det hele tatt. Det japanske og kinesiske skriftspråket er ideografisk, hvor symbolet representerer en idé eller konsept snarere enn et ord. Disse symbolene følger ikke en bestemt rekkefølge, så hvordan kan man knytte tall til et navn?

I tillegg til dette faktum kommer at mange eldre skriftsspråk brukte bokstaver som tall, slik at systemet blir enda mer forvirrende.

For å ta et prominent eksempel, la oss vurdere den tidligere kinesiske diktator, formann Mao. Pa sitt eget ideografiske språk skulle han være nummerologisk uklassifiserbar. Vi i vesten skrev hans navn Mao Tse Tung, hvilket gir ham tallet 9. For noen år siden ble den vestlige konvensjon for oversettelse av kinesiske navn forandret, og han ble til Mao Zedong, a1. De karakteristikkene som refererer seg til 9s og 1s er ganske forskjellige, slik at ved støket av en akademisk penn ble Maos karakter forandret, noe som er interessant fordi han på denne tiden var død.

Denne graden av nonsense blir mangedoblet hvis vi ganger den med en milliard kinesere. Ville 20% av jordens befolkning få sine karakteregenskaper forandret som følge av at noen vestlige akadmikere konstruerte en annen metode for stavingen av navnene?

I all min forskning er det bare ett faktum som har dukket opp som mulig støtte for riktigheten av numerologi, og det er ordet selv. Det får nummeret 1, som helt eksakt stemmer med frasene barnslig vrøvl, ungdommelig kram og åndssvakt sludder.

*) Fra eldgammel kjemi; et innbilt element som skulle få noe til å ta fyr. (Red.) Artikkelen er en del forkortet, særlig hva angår eksempler på navnanalyser som meningsløsheter. (Red.)

© Jim R. Wallaby : Kilde: : NIVFO bulletin 1989, nr. 4/5

Bookmark and Share
Tags:

Skriv kommentar

*